hits

En ra er over

Har brukt Facebook til kommunisere med kjente og ukjente i flere r n. Diskutert mye politikk i forskjellige grupper der. Mitt forige blogginnlegg ble heftig diskutert, noe jeg regnet med p.g.a. dets kontroversielle innhold. En av motdebattantene nsket tvinge alle som ikke har jobb inn i arbeid (noe som ikke er mulig siden di jobbene ikke finnes, men det er en annes sak...). Jeg hevdet at hans argumet hrtes ut som retorikk fra 1930-tallet i Tyskland, og skrev kommentaren "Sieg Heil" tilbake til han. Kommentaren min ble rapportert til FB og jeg ble satt i "Facebook-fengsel". Jeg fikk ikke lov poste noe fra kontoen min p 24 timer. S jeg gjorde som Zuckerberg hadde gjort me meg: Han blokkerte meg, s jeg blokkerte han, ved slette hele jvla kontoen. Right back at ya, Zucker...

Jeg fler at ytringsfriheten str p spill nr man ikke engang kan diskutere fascisme...

Hvordan NAV tok livet av musikkarriren min

Jeg skulle helst ha vrt sammen med ungene mine, men p samme mten som foreldre som drar p jobb 8 timer om dagen, 5 dager i uka, har ogs jeg mttet forlate barna mine for tjene penger, snn at vi kan ferdigstille vrt prosjekt hyt oppe p fjellet.

Da vr andre datter ble fdt p Sandhornya i Hlogaland, skjenket staten norge oss en sum penger, slik dem gjr til alle nyfdte (vel egentlig ikke alle, vr frste datter mottok jo ingenting, snarere tvert i mot). Over 50 000 skattefrie kroner fikk vi til rdighet. Dem skulle dekke utstyr som barnevogn, engangsbleier og badebalje. Vi hadde barnevogn og alt av babyutstyr fra fr, det hadde vi ftt fra brdre og sstre som med glede hadde donrt dette til oss.

Bosituasjonen vr begynte utarte seg til noe unskelig. Kommunen (NAV) betalte for boligen vi bodde i, siden vi var uten inntekt. Men n nr vi n hadde mottatt et betydelig belp skattefrie kroner, mente NAV at vi skulle betale for bolig selv. Kommunen dekker jo bare bolig for dem som ikke kan betale for seg. Dem ville heller at vi skulle gi vr nyfdte datters penger til noe s undvendig som husleie. S vi fant heller ut at vi kunne brukte pengene p noe mer fornuftig. For pengene kjpte vi et smbruk p fjellet. Om man bare leter p rett plass s finner man det man leter etter. 6 hektar og hundrevis av frukttrr. Stort hus som vi driver renoverer. Har kjpt inn ovner og nye vinduer. Lagt fliser og kjpt inn varmvannstank. P vren drar vi til fruktremarkedet for kjpe enn flere fruktrr. Ogs planter som trenger et varmere milj, vil vi g til anskaffelse av. Bananpalmer og kaktuser. Til dem bygger vi diverse drivhus. S dette smbruksprosjektet koster oss fortsatt penger, og det er er derfor jeg n er borte fra mine barn. For det er NAV som er den gode trygge inntektskilden, fra NAV fr man om man ikke har, men kun om man drar til hjemkommunen (i Folkeregisteret) leverer inn et skjma. Noen ganger reiser vi dit sammen hele familien. Da fr vi utbetalt dobbelt s mye.

Vi forskte faktisk sl litt rtter i Bod for en stund siden. Klarte skaffe oss leilighet. Noe som vistnok er en bragd, har vi senere ftt erfare. Paret som leide ut kjente oss igjen fra TV og ville veldig gjerne at nettopp oss skulle bo hos dem. S dette med mediepublisitet kan jo sl begge veier, ikke bare risikerer man bli kastet stein p, man kan alts ogs bli mottatt med pene armer.

Vi bodde midt i sentrum. Guttungen p 11 gikk p skole. Vi tenkte at han kunne fullfre et eller to r der. Han nsket selv p dette tidspungtet g p "normal" skole. NAV hadde oppgradert min status, og jeg fikk utbetalt nesten dobbelt s mye som ellers, siden jeg var med i noe som het kvalifiseringsprogrammet. Et program som inneholdt tett oppflging og slavearbeid, kalt arbeidstreningstiltak. Husleia som var p 13 500 kroner i mneden ble ogs betalt av NAV. Men di gav oss den triste beskjeden om finne en billigere bolig, siden dem ikke nsket dekke mer enn ei husleie p 6000,- som var nasjonal sats. Vel vitende at det ikke fantes ei eneste leiliget i Bod man kunne leie for 6000 eller mindre, og srlig ikke i for fem personer. Kun p landet fr man leid til den prisen, men p landet fantes ikke noe arbeidsmuligheter for oss som var i kvalifiseringsprogramet, men jeg likte uansett ikke vre noe slave og guttungen hadde mistet interessen av skola, s hoppet vi av hele bykarusellen og dro ut av byen. Jeg mistet min hye status p NAV og jeg stod igjen neders i tarifftrappa og trket skoene p et livsoppholdsskjma.

bli selvhjulpen, det er nettopp dit vi er p vei, og det skal kommunen hjepe oss med, det sier Sosialtjensteloven.

Burde kanskje nevne at jeg har vrt p denne livsoppholdsordningen ganske s lenge, litt p og av siden jeg reiser mye, men allikevel i mange r (foruten tiden i kvalifiseringsprogrammet), selv om det egentlig er tenkt at man kun skal vre livsoppholdsstnadsmottager midlertidig, inntil man blir plassert i en annen bs i samfunnet. Gjrne som skattebetalende arbeider. Om ikke s kan man bli ufretrygdet. Det jeg har vist gjennom min deltagelse i kvalifireringsprogramet at jeg ikke er kvalifisert til vr arbeider. Og etter en kort runde med en psykiater ble det konkludert med at jeg heller ikke var syk nok i hodet til kvalifiseres til ufretrygden. S dermed blir jeg vrende mellom barken og veden i denne midlertidige lsningen, i revis.                                                                                                

Personlig bor jeg heller i telt enn i ei leilighet, det er mye enklere for meg forholde meg til. Med gitar i hendene. Jeg kan godt leve som omreisende gatemusikkant. Det har eldstedattra mi sagt at hun ogs vil gjre nr hun bli eldre, fordi hun tror folk blir glad av hre henne spille. Det er dt som er motivasjonen, ikke pengene.

Jeg har spilt mye p gata, men ikke ofte spiller jeg innomhus lengre. Sist konsert jeg hadde tjente jeg noen tusen. Om man er mottager av livsoppholdspenger fra NAV vil alle dine inntekter bli trekt fra livsoppholdsbelpet. S den mneden jeg fikk lnn (lenge etter konserten) fra konsertscna hvor jeg hadde spilt, fikk jeg (og min familie) en redusert stnad fra NAV. Man skal vist ikke ha mulighet til kunne jobbe seg oppover til en hyere livsstandard. Det samme gjelder om man spiller musikk p gata, fikk jeg hre fra ei saksbehandler p NAV Sosial. Nei, all inntekt skal trekkes fra livsoppholdsbelpet, hvis ikke blir det staff og et helvetes stress for deg tenke p. Du skal ikke ha muligheten til tjene mer enn vi gir deg. S derfor sitter jeg her p internett og leser om Hitler og Anders B. Breivik i stedet for vre ute i gata spille musikk og spr glede til folk.

Jeg skulle gjerne hatt en jobb. Aller helst en jobb jeg kan vre en mned p og to mneder av, p.g.a. familiesituasjonen. Men det er ikke bare bare finne en slik jobb, og i alle fall ikke for en s lrvete fyr som meg. Det er ikke arbeidskapasiteten det str p, snarere hret, navnet og det faktum at jeg ikke har fast bostedsadresse. Har skrevet utallige jobbsknader uten hell. Og tenker at det egentlig er lettere for meg jobbe som musiker p Gran Canaria, eller bartender i Karibien, enn ha sjangs p f noe hvitt arbeid i gamlelandet. Ellers s kan man jo alltids jobbe svart som polakk eller giggolo... Har ogs vurdert bli shifersteinhugger i Alta. Men da m man starte enmannsforetak og drive med regnskap og snne slitsomme greier. S jeg tror det er enklere bare lene seg godt tilbake i NAV-stolen. S kan dere som sttter gatemusikkanter med munnkurv og egentlig ville gidd meg en slant for min opptreden heller donre penger direkte til mine barn ved overfre til deres mors bankkonto. For spille for deg har jeg ikke lov til.

Kontonr. 4509 32 77132

Har i lang tid hatt et album nesten klart for offentliggjring, men det er ikke noe jeg stresser med f ferdig. Jeg kommer ikke tjene s mye penger p den utgivelsen, og det lille jeg kommer tjene vil NAV spise opp, i form av redusert livsoppholdsstnad (borgerlnn) til meg og mine barn. S det er helt greit at det dryer. Du mener kanskje det er grdig av meg vil ha i bde pose og sekk. Men neida, jeg nyer meg med posen og legger gitaren p hylla. Snn som systemet er n lnner det seg for meg ikke gjre en drit. S da kan dere heller kose dere med en over 10 r gammel RuMuJo-lt:

 

Overvintring p Gran Canaria

Etter noen mneders opphold i gode gamle Hlogaland reiste familien til Gran Canaria for tilbringe resten av vinteren der. Det var liksom ikke lenger mulig for oss bo i Bod-by oppe i Hlogaland, det ble for kostbart. P Gran Canaria er det s varmt p vinteren at vi til og med komfortabelt kan bo i telt. S vi reiste srover til en kostnad lavere enn hva vi ville ha betalt om vi f.eks. ville reist Steigen. To voksne og to barn for under 2000-lappen. Tur/retur var det vist, returbilleten tilbake til det kalde nord benyttet vi ikke.

Fr vi ankom ya hadde vi en vag id om hvor vi kunne dra. Vi hadde bl.a. ftt retningen til et Rainbow-hus, hvor vi kunne dra leve rainbow-liv. Like etter vi ankom skulle en Rainbow Gathering finne p ei annen kanariy, La Gomera. Ogs den var vi tiltrukket av. Jeg forskte forklare mammaen min hva Rainbow er for noe da hun uttrykte bekymring over barnas v og vel under vr halvspontane overvintringsid. Jeg vet ikke om hun ble roligere til sins da jeg fortalte at The Rainbow Family of Living Light er en slags pen losje som arrangerer mnedslange "mter" hvor folk fra hele verden samles og utveksler kunskap om alt fra tantrasex til monoatomisk gull. Rainbow-familien samler ogs inn penger p disse gatherings som brukes til kjpe landomrder eller hus som fritt kan disponeres av losjemedlemmmene, som er? Alle. 

P kontoret, det lokale kjpesenteret.

Men selv om intensjonen var tilstede s tok uansett vinden oss til andre destinasjoner. reise fra Gran Canaria til La Gomera var s kostbart for oss, i stedet for bruke 4000 kroner p ei reise til vre brdre og sstre p Rainbow Gathering s fant vi heller ut at vi skulle bruke en slump penger til gjre oss uavhengig av det lokale kjpesentret, ved at vi kjpte et par mobile solpanl snn at vi fr laddet teknologien.

Vi investerte ogs i en selfiestick. Snn at jeg kunne begynne og ogs ta bilder av meg selv. 

 

Vi reiste litt rundt og tilbringte netter i Las Palmas, Puerto Rico og Maspalomas-rkenen, men mest av alt var vi finne i Arguineguin. Etter ha sovet p forskjellige steder i byen endte vi opp p et sted hvor vi fritt kunne leve vre liv uten vre til sjenanse for andre, heller var vi hyt velkommen p fricampen der vi bosatte oss. Lokalbefolkningen tok oss i mot med pne armere, og sjenket barna klr, sykler og leker av alle slag. 

Campen vr ble etterhvert ganske stor. Med egen hoppeseksjon, sandkasse, blplass, to sovetelt og et oppholdstelt.

Gatemusikkantmamma.

 

Barna storkoste seg i Syden denne vinteren. Hun minste har passert to og et halvt r, gammel nok til begynne leke med storesster.

Dem har mange merkelige prosjekt sammen

Skremmende hvor fort tiden gr, og srlig tiden vi har tilbringt p Gran Canaria. Etter et Bod-opphold der vi var plaget med sirup i tidsmaskineriet. Ingen tvil om at mine barn trives bedre i et telt i syden enn i ei fancy leilighet i Bod. 

N nrmer det seg vr, og vi forbereder oss n p store hageprosjekt hjemme p grden.

 

Ny blogg

Siden blogg.no skor seg med reklameinntekter p denne bloggen, besluttet jeg kjpe et domene som jeg kan ha total kontroll over (sammen med Alice da...). Vel, siden er startfasen, men den bygger seg nok etterhvert... https://welivedreams.eu

Du kan ikke bare flakke rundt med barna

"Du kan ikke bare flakke rundt med barna, di m jo ha tilhrighet en plass". Den setningen har jeg hrt fra diverse folk jeg stadig er i snakk med, repetativt helt siden min frste datter ble fdt. Som om mine barn LIDER av oppleve verden med egene yne i stedet for gjennom et TV-apparat. Selv opplevde jeg store deler av verden fr mine barn kom til verden, plasser jeg gjerne vil at mine barn skal oppleve. Blant annet levde jeg flere r i skogen i Skandinavia, enten i telt eller selvbygget  hus. Og i anarkistsamfunn sammen med flere hundre andre mennesker fra hele verden. Jeg mener det er bra for barnas utvikling f oppleve ulike levesett, og nsker presentere for dem visse samfunn som fungerer uten penger, der musikk og dans str i sentrum, jeg kan tenke meg vise barna stammesamfunn, lre barna overleve i naturen, fordi jeg mener dette vil utvide barnas horisont og gi dem strre perspektiv og kunnskap. Det er til det beste for barna. Samtidig fr jeg hre fra folk som kun har levd i n kultur at jeg frarver barna mine barndommen, ved flakke rundt. Bare ordvalget deres utstler en negativitet som jeg ikke forstr, jeg forstr ikke hva som er problemet med reise til eksotiske destinasjoner oppleve hva jeg selv skulle nske jeg fikk oppleve som barn. 

Barna sover like godt i ei barnevogn som i ei hotellseng. Dem gjr fra seg like godt i skogen som p et vannklosett, om ikke bedre. Og holder seg rein uansett hvor dem mtte befinne seg. 

Det er med oppgitthet meg m st forsvare vre valg til mennesker som ikke har sett mer av verden enn byen di vokste opp i, og di feriedestinasjoner hvor di ender opp p hotellrom som ser helt like ut uansett hvor hen di mtte befinne seg i den vestlige verden. En monoton livstil som til syvende og sist ender med flelsen om at man skulle ha gjort mer ut av livet. Vi gjr mer ut av livet.

Mine barn har ogs sett og oppleved hotellrom, det er ikke dt, men vi har ogs gidd dem muligheten til sove p hyet i en lve, under pen himmel, i telt, tipi eller campingvogn. Di har reist i fly, tog, bt, bil og sykkel, fordi jeg vil vise dem at verden har mye by p, og at det er s mye som gr an gjre. Jeg har vist dem at mat ikke ndvendigvis bare kommer fra supermarkedet, men ogs fra ferskvaremarkedet eller direkte fra hagen.   

Mine barn lider p ingen mte av flakke rundt. Det finnes studier som underbygger min pstand, bl.a. s har Ian Hickie, direktren av the Brain & Mind Research Institute i Sidney lagt frem en rekke interessante studier rundt barns kognitive utvikling. Adam Galinsky, professor ved Columbia Business School, er en annen som har studert hva reising gjr med oss. Mine barn elsker reise, srlig eldstedattra som ofte spr om vi ikke skal dra dit eller dit. Jo det kan vi godt. Hun har vrt nomade siden hun ble fdt, da vi ufrivillig ble tvunget til reise. Det er det som er livet hun er vant med, det er det beste for henne. Selv om vi har gtt til anskaffelse av en grd, legger vi ofte ut p langtur. Det nsker hun. Men det er godt ha et hovedkvarter, det gir oss muligheten til reise med mindre bagsje enn vi tidligere gjorde, da vi reiste rundt med alle eiendeler, som f.eks. en mobil dusj, datamaskiner og kjkkenredskaper. N for tiden reiser vi med lettere bagsje, noe som ogs er mindre kostbart.

Min kjre dusjtank gjennom mange r.

Fr vi fikk oss et hjem i en grd p fjellet, reiste vi rundt med vrt hjem.

"Men di m jo g p skole", fr jeg hre som argument, di m jo skaffe seg en utdannelse snn at di kan f seg en jobb. Vel frst og fremst s er ikke mine to barn i skolealder s argumentet faller rett i et mageplask. Fr jeg nevner at verken Steve Jobs eller Bill Gates, for nevne noen, hadde noen utdannelse, s utdannelse er ikke ensbetydende med suksess i arbeidslivet. Vi har en 12-ring i hus, eller delvis, han er snn til moren til mine barn og har en annen far, som han bor med mye av sin tid. Har har gtt p ordinr skole i Romania, Spania og Norge og ftt juling p samtlige skoler han har vrt elev ved, han har blitt serist mobbet av bde elever og lrere som ikke har evnet se hans behov. Han ble til di grader understimulert faglig, og moren hans mtte kjempe for f han til delta i et hyere trinn i blandt annet engelsk som han jo mestret bedre enn lreren sin. Han snakker og skriver fire sprk godt, studerer n et femte. Jeg kan nevne mange eksempler p hvor utlifretsstillende det ordinre skolesystemet er, og da srig norsk skole, som har et niv under bde spansk og rumensk statsskole, blandt annet s bukte di en mned p lre klokka da han gikk i fjerde-klasse, han satt mest bare ventet p at di andre i klassen skulle bil ferdig med tema og ble hindret av lreren i g videre i pensum, noe som resulterte i at gutten som til begynne med var kjempeinteressert i g p skole totalt mistet interessen i delta i skolegangen. Guttungen trives med sove ut om morgenene, da er han mer mottagelig for lring, og blir i generelt bedre humr, og det gjelder vel di fleste. Det er heller interessen for data som har opptatt han mest i senere tid, lrer seg programere og nsker bli hacker nr han blir stor. Han er n registrert hos ei Amerikansk privatskole som tilbyr et opplegg som er tilrettelagt for han. Noe som koster 300 dollar i ret, penger som vi m hente fra en plass. Og penger vokser ikke p trrne p smbruket oppe p fjellet s da m vi reise til en by der vi kan skaffe til veie penger. Flakke rundt, som det kalles av di negative. 

"Klipp deg f deg en jobb", er en annen frase jeg faktisk fr hre gang p gang i 2017. Verden er uansett i sterk forandring, noe som di som er negative til vr nomadetilvrelse ikke har ftt med seg. Di tror at vi fortsatt lever i 1965, og at det bare er gjre som dem selv gjorde for skaffe til veie penger til f.eks. barnas privatskolegang. N skal alt automatiseres, og det blir frre og frre arbeidsplasser. Jeg har vrt arbeidssker s lenge at jeg har gitt opp hpet p at det i det heletatt eksiterer noen jobb for meg i byen. Noe som ogs er en av grunnene til at vi kjpte en grd p fjellet. Jeg satser heller p plantere frukttrr enn skrive jobbsknader som jeg ikke en gang fr svar p, verken ja eller nei til jobb ej heller takk for din sknad. Jeg nsker vre konstruktiv, s da bruker jeg n tiden min til noe som brer frukter. 

Vi har plantert over hundre frukttrr di to siste ra.

Benytter liksgodt sjansen til legge ut en link til en annen nomadefamilies blogg (p English)

Husblogg

Er det noe jeg synes er gy, s er det bygge hus. Har bygget mange i mitt liv. Begynte snekkerkarriren som 5-6 ring sammen med fettern min, Harry.

Vi bygde mange hus sammen. Noen var oppe i trrne andre var p bakken. Et brant opp, husker jeg.

Jeg vokste til og ble en mann som fant ut at betale husleie var bortkastede penger. Heller bygde jeg egen bopel.

KONICA MINOLTA DIGITAL CAMERA

Det kostet meg ikke ei krone bygge det huset. Det var bygget av andre menneskers skrot.

Huset holdt meg varm om vinteren og trr nr det regnet, snn som jo er meningen hus skal gjre.

KONICA MINOLTA DIGITAL CAMERA

Etter det bygget jeg et litt freshere et.

S bodde jeg i en nazibunker

Installerte en vedovn

Med hjelp av noen andre lrvete folk

Og gjorde det koselig

Jeg bygde dette huset som jeg bebodde i 3-4 r. Dette bildet er fra tidlig i byggeprosessen.

Huset ble strre og strre for hver sessong,

fr noen fant ut at di ville trashe det

Det ble et helvettes oppryddingsarbeid

Jeg bygde ei fdestue til mitt frste barn

Kaldt ute,

 

varmt inne.

N for tiden har jeg store husprosjekter p gang

Driver blandt annet bygger drivhus rundt et gammelt steinhus. Der skal vi ha bananpalmer og et acca sellowiana-tre, med mer. Byggverket er inspirert av skalte earthships

Disse karene har ogs laget sitt eget hus, for en billig penge

Verden er full av kule hus som er bygget uten byggetillatelse fra kommunen

Det er inspirerende se hva andre nisser har bygget

Kanskje noen blir inspirert til lage kule byer ogs

Selv om det enkle ofte er det beste

 

A Lapp family Norway

 

 

Kjre NAV, er det slik dere vil ha det?

Jeg er en arbeidsledig pappa for to, har ikke vrt i jobb p godt over ti r. Det meste av tiden har jeg ikke engang nsket vre i ordinrt arbeid, men noen ganger kunne jeg  faktisk tenke meg vre i jobb for en periode. Har skrevet haugevis med jobbsknader, uten at det har frt til annet arbeid enn selve sknadsskrivingen. Et liv utenfor arbeidslivet har gjort meg til ekspert p leve av minimalt med resurser. Jeg har bodd flere r i skogen uten betale husleie. Levd p restene fra overflodssamfunnet, funnet min mat fra baksiden av butikkene di gangene jeg ikke har fylt lommene full av mat fra innsiden. Min moral har endret seg i takt med overlevelsesinstinktet. Da jeg ble pappa tvang storsamfunnet, med det statlige barnevernet i spissen, meg til endre livsfrsel. Dem truet med ta barna fra meg om jeg ikke oppfylte kravene di tredde over hodet mitt. Jeg skaffet til veie en stor sum penger som jeg kjpte en grd for, der har jeg plantet over hundre frukttrr og gidd mine barn gode oppvekstvilkr, i mine yne. I andres yne ser det sikkert ut som om jeg frarver mine barn muligheten til "et normalt liv". Folk som kjper all sin mat fra en butikk, mat som er innpakket i plastembalasje, har en tendens til mene at jeg ogs burde gjre som dem. Men det har jeg ikke konomi til, og konomien ser ikke ut til vokse om jeg ikke fr positive svar p mine jobbsknader.  

Jeg har ved passende anledninger benyttet meg av sosialtjenesten fra NAV, ikke s ofte, men jeg bruker slenge inn en livsoppholdssknad nr jeg en sjelden gang drar til byen med NAV-kontor, dem har gidd meg 5400 kroner i mneden. Det er den laveste satsen etter ndpengestnad. For oss gr det greit leve for 5400,- p en mned, men  da lever vi nkternt. Det gr greit om vi ikke har boutgifter, noe vi ikke har. Men mine barn fr ikke gleden av ta del i den materialistiske gullalderen. Det er s mye jeg skulle ha gidd dem om jeg bare hadde muligheten til det. "Bare kom deg i jobb" fr jeg ofte hre, men det er langt fra enkelt for en som meg. Tro meg, det er nrmest en umulighet. 

NAV-kontoret satte meg i et tiltak som kalles jobbtrening uten noen form for konomisk gulrot. Det gjorde meg syk, dro til legen fikk psykemelding. For meg var det utenkelig "jobbe" for en slikk og ingenting. Dessuten var det ikke arbeidstrening jeg trengte men en jobb MED LNN. Arbeide kan jeg, jeg er tross alt smbonde. Noen mener sikkert at det er p grunn av latskap at jeg ikke nsket vre i arbeidstreningstiltaket deres og at jeg ikke bare kan f og f, men ogs m gi. Vel, kommunen (NAV) er lovplagt gi borgerne mulighet for leve, til og med bolig er dem pliktig til gi borgerne. Men da jeg en stund tilbake gikk til kommunen for sprre om tak over hodet, var svaret at di kontaktet barnevernet. Bolig fikk vi ikke. Heller ble vi drevet p flukt, og barna har siden levd p ukjent adresse. 

Jeg hadde en god venn i ungdomtiden. Vi spilte i samme band og gjorde det meste sammen, men da jeg var 17 r og flyttet fra byen for begynne p folkehyskole, begynte min gode venn med det som p folkemunne kalles for narkotika, det begynte med extacy-tabeletter og diverse legemidler med rd trekant, fr han ble fanget av opiater og heroin. Han lever ikke i dag, som flge av hans livsstil. Men fr han tok kveld, hadde han en enorm konomisk trygghet, siden NAV nrmest hadde kastet ufretrygdpenger etter han, som han kunne bruke til ruse seg p, bolig dekte di ogs. Selv har jeg aldri brukt narkotika, annet enn n gang da jeg ble tilbydd ADHD-medisin fra en skolekamerat som 16-ring. Medisinen hadde ingen effekt p meg og jeg gjentok det aldri mer. Vel, da jeg fikk kreft for sju r siden reiste jeg til Spania for bli helbredet med hjelp av cannabisolje, noe jeg ble, men det har ingenting med rus gjre. Planten cannabis, kan jeg godt ha en lang debatt om, men det fr bli i et annet blogginnleg. Alkohol har jeg ikke drukket siden 2005. Min venn valgte et liv i rus, jeg valgte bli kunstner og omreisende trubadur. Han fikk utbetalt 20 000,- i mneden, jeg som er pappa for to m klare meg (oss) for mindre enn halvparten. Og snn er det i kongeriket norge i dag. Man premires ved vre rusavhengig, mens straighte fedre med livsoppholdspenger fra NAV blir forfulgt av barneverntjenesten.

Det er nesten som om jeg blir fristet til lyve til meg en hyere stnadssats ved si at ogs jeg er nrkis. Kjre NAV, er det slik dere vil ha det, at jeg m bli narkoman for kunne gi mine barn strre konomisk frihet? Det henger jo ikke p greip? Jeg er uansett villig til gjre det jeg kan for gi mine barn det beste her i verden, og jeg eier ikke lenger noen skrupler p grunn av deres hndtering av meg og min familie. Fred vre med dere.

NAV, gi meg alt jeg har krav p!

Mange forstr ikke at samtidig som jeg langer ut om hvor kjip kongeriket norge er s er jeg stolt bruker av NAV, selv nr jeg ikke bidrar med kontigent til klubben Staten Norge. Det er fordi jeg i henhold til sosialtjenesteloven 18 kan. S enkelt er det. Som pappa til to-tre sm velger jeg benytte meg av alle muligheter for skaffe til veie midler slik at familien kan leve i luxus. Man m vre hvelig arrogant om man ikke gr til NAV for cashe inn barnetrygd, livsoppholdspenger m.m. Jeg er tilpassningsdyktig og eier ikke drlig samvittighet etter gjentatte ganger har mottatt penger fra verdens rikeste land. Og kommer fortsette med det helt til loven sier at jeg ikke lenger kan. 

N som jeg og mine barn er blitt tvangsinnmeldt i denne klubben, gjennom trussler fra statens barneverntjeneste, s er det rett og rimelig at NAV finansierer reise og opphold til min familie nr f.eks en plutselig reise bort fra barnevernets tentakler ville finne sted. Vi har reist fra dem tre ganger n. Og har besluttet ikke komme tilbake mer. Vi kommer ikke til bo p noen offesiell adresse i norge. Vi nsker rett og slett ikke leve under stress. Skulle gjerne forandret bostedsadressen til mine barn p folkeregisterets hjemmeside men, der fr man kun forandret adresse til en annen offesiell adresse, og vi vil helst at det skal st Skauen. S her fr folkeregisterets web-ansvarlig rydde opp litt.

Det var fortsatt vinter da vi, etter et uhyggelig besk p helsestasjonen der hvor det ble litt for mye barnevernsnakk enn hva vi fler oss komfortable med, besluttet ta barna vre til et tryggere sted. Og et tryggere sted er i frste omgang en hvordan som helst annen plass enn den adressen barna har som registrert bostedsadresse i folkeregisteret. Snen l enn som et kaldt teppe over Hlogaland og stien opp til smbruket p stlandet er lang med sn, ski og unger, og bagasje, s vi reiste til Syden for ta en eller to mneders ferie fr vren kommer seg til Skandinavia. Etter det venter Skandinavias frie natur. Jeg elsker naturen i Skandinavia, det rene vannet, den myke, trygge skogen, di mektige fjellene. Bare s synd at danskekongen i Oslo pstr at bde Spmi og Hlogaland heter norge, og ptvinger folkene som bor der flge en lov som er hinsides all fornuft. 



Selv ble jeg tvunget til bli registrert i folkeregisteret, mine barn likes. Og derfor velger jeg benytte meg av alt av goder som flger med det ptvungede medlemskapet. Di ble vist lei av at jeg gikk inn p NAV-kontoret spurte etter livsoppholdspenger til meg og barna mine, noe jeg fikk og andre ganger ikke fikk fr jeg hadde klaget NAVs negative vedtak til Fylkesmannen. I vinter gikk jeg inn p NAV sa at jeg vil ha alt, gi meg alt jeg har krav p! Det fikk jeg ikke, ekstra desembertillegg fikk jeg ikke, det mente jeg at jeg skulle ha, s jeg syntes di var litt frekk (vel vitende at ogs jeg kunne oppfattes som frekk, men min frekkhet var i alle fall p rett side av sosialtjenesteloven). I stedet ble jeg plassert i et NAV-program som heter Kvalifiseringsprogrammet, og det ble jeg frst glad for siden jeg i dette programmet ble gitt en ny saksbehander. Hun derre megga nede p NAV-sosial som ringte barnevernet p oss da jeg for en stund tilbake spurte om f tildelt en kommunal bolig, ville vel ha meg bort som klient. Hun var livredd for meg og satt og skalv i kontorstolen p det frste mtet vi hadde etter hun hadde ringt barnevernet, hun fryktet vel represalier? Vel, hun fikk meg i alle fall videre i systemet og bort fra sitt kontor. Saksbehandleren i kvalifiseringsprogramet, er den frste jeg har mtt p NAV som virkelig gjr en god jobb, det virker som han har empati og nsker gjre livene til NAV-klientene bedre. Men om han klarer kvalifisere meg tviler jeg p. 

Siden jeg ikke har hatt hvitt arbeid siden 2004 mente den nye saksbehandleren at jeg mtte p arbeidstrening. Turen gikk til Fretex, kanskje selger i butikk var noe for meg. Nei, det var det ikke. Samtidig som dette skjedde praktiserte jeg som gatemusikkant, og satt meg heller p gata for spille musikk enn kaste bort tiden og livet mitt p Fretex. Uken etter hadde saksbehandleren funnet et mer passende arbeid til meg. Jeg skulle bruke musklene mine til bre vaskemaskiner og andre mbler hjem til bortskjemte smkonger og dronninger som viste invistere pengene sine p fornuftige ting, h. Jeg arbeidet med god innsats frste dagen, kun for imponere sjefen snn at han senere kanskje ville ansette meg i firmaet sitt. En slik jobb er egentlig veldig bra betalt, men en slik gulrot hadde ikke jeg foran meg, jeg tjente det samme under arbeidstreningen som jeg gjorde som hjemmevrende livsoppholdstnadmottager, og i tillegg s betalte jeg ikke skatt som livsoppholdsmottager men det mtte jeg begynne gjre n i kvalifiseringsprogrammet. Satan. Tanken p at jeg var blitt lurt inn i ei felle som ville gjre meg til arbeidsslave og skattebetaler, kom til meg da jeg satt gjespet i varebilen tredje arbeidsdag. Jeg som ellers er meget stabil psykisk fikk kjenne p hvordan det var ikke evne beskytte barna mine som hver arbeidsdag var fritt vilt p den offesielle adressen. Tre dager var jeg p arbeidstrening som mbelbrer fr jeg tok hatten og gikk, til fastlegen jeg gikk. Til saksbehandleren sa jeg som sant var at jeg ble deprimert av jobbe. 

Fastlegen sendte meg videre til en psykiater. Det tok to mneder fr psykiateren hadde ledig time og kunne ta meg i mot. S da jeg mtte han hadde min livssituasjon og psykiske tilstand forandret seg mye. Jeg fortalte han at jeg ikke var slavemateriale, at jeg ikke har noen ting imot jobbe, eller vre i ekstrem fysisk aktivitet, det er bare det at jeg m vre min egen sjef. Og s fortalte jeg han at jeg ikke nsket betale skatt til kongeriket norge, da jeg ikke kan st inne for mye som skattepengene brukes til. Men det fantes ingen diagnose han kunne gi meg. Paranoid var jeg ikke, det vre redd for at barnevernet skal nappe ungene dine er for noen en frykt som har rot i virkeligheten, jeg med min barnevernshistorikk har all grunn til nske ha barnevernet p en viss avtand. Ikke engang paranoid kverulant fikk jeg bli, da en slik diagnose ikke eksisterer lenger. Ej heller kverulant, s ikke engang det fikk jeg bli. S resultatet av snakket med psykiateren var psykisk friskmelding. Og det lovet ikke godt for saksbehandleren i kvalifiseringsprogrammet som helst enten ville sende meg inn i ufretrygden eller ut i arbeidslivet. Med meg ser det ikke ut som han kommer noen vei. Jeg kommer nok tilbake til megga p NAV-sosial snart regner jeg med.

Norge, ikke tro at du er s fantastisk

Nei ass, di skulle ha meg til samle 5000 underskifter for starte et skalt politisk parti. Parti m man ha om man vil vre med p ta avgjrelser om hva statsbudsjettet skal finansiere og hvilke (om noen) lover som skal gjelde i samfunnet. Jeg mener at det trengs en radikal opprydding til for fre samfunnet i en brekraftig retning og srge for at alle samfunnet har det bra. Og det var det som var mine ml da jeg besluttet satse p en politsik karrire. Innfre et system som fungerer, i motsetning til dagens pengestyrte system, for s eliminere administrasjonen. Jeg hadde som ml vre med i norges siste regjering, som ville etterlate et samfunn som gikk p skinner. Jeg vet hvordan. Det er faktisk ikke s mye som skal til, men di sm endringer som trengs ville ha revolusjonert samfunnet. Jeg ser for meg en fremtid uten penger f.eks. og uten skatter og plikter.



Men etter at jeg og familien flyttet til Bod, inn i en A-4-tilvrelse, endret mine ml seg. Jeg setter alltid mine barns sikkerhet frst, og fler jeg at dem er truet p noen mte s gjr jeg alt for beskytte dem. S da mor til mine barn kom fra statens familiekontrollorgan, Helsestasjonen, der hun hadde blitt utspurt om vrt forhold til barnevernet, samt at helsesster Gro ville sende 4-ringen til tannlegen for kontrollere melketennene, beslutet mor til mine barn at hun ville bort fra dette truende kontrollregimet som kongeriket norge ptvinger innbyggerne.

For 4 r siden, da vr frste datter ble fdt i ei gamme i skogen, fikk vi vrt frste mte med barnevernet, og siden den gang, har vi vrt p mter hos dem flere ganger og vi har ogs mttet forlate vre hjem for bo "under jorda" tre ganger n. Dette var siste gangen mine barn mtte rmme fra dem. Med et slik lovverk og slike rutiner som barnevernet n har her i landet har man lett for utvikle en slags paranoia, noe som rett og slett er usunnt over tid. Vi bor n p en ukjent adresse, fordi vi ikke nsker at det plutselig str to saksbehandlere fra barnevernet og fem politifolk p dra. For i norge tar barnevernet til og med barn fra foreldrene sine grunnlst. Og nr det gjelder oss s misstenker jeg at det gr prestisje i saken. Mulig vi er lettskremte, men jeg gambler ikke med mine barn. Er soldatene i Afganistan som er redd for bli skutt, paranoid, eller er trusselen rell? Paranoia er sitasjonsbetinget. Om man gr rundt i Pyongyang roper Kim er en fjomp, s m man regne med represalier. Og her i norge er det nok ikke nske og betale skatt, spise vegansk, eller spille i punk-band s er man fritt vilt for barnevernet, virker det som.

 

S slik endte min politiske karrire. Helsesster Gro gjorde en elendig jobb p Helsestasjonen og barna mine flyttet vekk fra statens tentakler. S da fr vi heller kose oss i skogen, snn som vi jo er vant med. N kan noen andre sette di politiske visjonene ut livet. Jeg har i alle fall ikke mulighet til samle sammen 5000 underskrifter, n. Neppe senere heller. Jeg fler ikke lengre for redde staten norge fra undergang, istedet venter jeg til forliset er et faktum. Jeg ser en fremtid med nd og dd i Skandinavia. Og det kun p grunn av en faktor, penger. Eliminerer vi pengene eller det kapitalistiske systemet vi har i dag s har vi mulighet til redde jorda og vre barn vil kunne f det fint. Fortsetter vi med penger s bare vokser grdigheten, sppelbergene og utslippene av kjemikalier og radioaktivitet. Jeg har gjort mitt valg. Jeg skal sette opp drivhus.

Norge, ikke tro at du er s fantastisk. Du driver familier bort fra deg. Mdre som kommer fra det som i norge kalles for mindre utviklede land i st-Europa synes norge er et drittland. Og det henger jo ikke i hop med propagandaen barna fr servert p skolen der norge fremstilles som et fritt land og verdens beste land bo i. Nord-Koreanske barn lres opp til tro at Nord-Korea er verdens beste land, og i USA likes. Kommer man fra Bod s er Fauske et hl. Kommer man fra Fauske er Bod et hl.  Vel jeg kommer fra Bod og norge, og har etterhvert som jeg har sett mer av verden innsett at norge er et forbannet rasshl. Jeg skjemmes av deg norge.

Sykkelblogg

Slik levde vi.

Vi hadde for vane investere penger i varesykkler da vi var innom Danmark


Perfekt sykkel for dupsterdiving og vedhenting



Planen var installere el-motor + solpanel, og kjpe to campingvogner for ha bakom varesykklene nr vi syklet rundt i verden.


Selvflgelig mtte det vre en danske som kom opp med denne iden. Kalles Wide Path Camper




Det var et fint liv vi hadde, men livet tok en ny vending og vi endte heller opp p fjellet, der det ikke lar seg gjre sykle.

S vi solgte. Denne finner man n i Trondheim.

Jeg har alltid hatt en fasinasjon for sykkler. Da jeg var barn nsket jeg meg en yrkeskarire som sykkelrepratr. Jeg gikk mekkern p videregende men fikk allikevel ikke noen yrkeskarire som sykkelrepratr. Heller ble jeg kunstner og musiker, men jeg fortsatte min interesse for sykkler.

Biler gjr bymiljet mer skittent.

Sykkel er et godt alternativ. Vistnok har biler som regel strre bagasjeplass...




Men heldigvis er verden full av folk som har kreative lsninger





Jeg kommer fra Hlogaland, det regner en del der, s da er det godt med tak over seg nr man er ute sykler

Sykkler er ikke bare et fremkomstmiddel

Men kan ogs brukes til drive en vaskemaskin


Eller til lage smoothie

Jeg elsker sykkler


 

Utestengt

Jeg trodde di var mine venner, men di var bare mine venner om jeg snakket som dem og lot vre snakke om mine erfaringer. Og jeg har mye erfaring komme med, jeg har ligget p ddsleie og sttt opp derfra. Hvordan jeg klarte det, vil di ikke hre snakk om. Jeg har i diverse debattgrupper blitt kalt morder og blitt truet med at dem skal sende barnevernet p meg for ta ungene mine. Jeg har blitt forskt tiet lenge, noen vil ikke at det jeg har si skal treffe noens rer, men min iver for snakke ut har bare blitt forsterket. Jeg nsker redde liv, p samme mte som mitt liv ble reddet av englene jeg hadde rundt meg da jeg selv l nede. Sjokkerende nok var det ei vegandebattgruppe p internettn som fikk meg til skrive dette blogginnlegget. Jeg som trodde veganere var for liv! Men di er vel mer opptatt av snakke om hvor flike di er til ikke spise kjtt og drikke torturmelk enn menneskeliv.


 

Folk som pstr di flger hjertet sitt men egentlig bare praktiserer hersketeknikker, og flger sitt eget store ego.

Debatten handlet om mat/medisin, og i en kommentar nevntes dette med kreft. Et omrde hvor jeg besitter livsviktig erfaring siden jeg har hatt og blitt helbredet fra kreft, s jeg tok bladet fra munnen.

 


"l" mente jeg spredde usannheter, det er fortvilende bli beskylt for noe jeg ikke har gjort. Jeg snakket jo sant.
Jeg klikket meg inn p gruppereglene.

 



Jeg opplevde ikke noen inkluderende debattkultur...

 

"Hadde jo vrt utrolig interessant se papirene fra legen som anbefaler vegankost." Skriver han, men legen har aldri anbefalt meg endre kosthold, men kun anbefalt meg begynne med cellegiftbehandling. Noe jeg nektet. Videre slettet ogs legen meg fra sin pasientliste og jeg stod uten fastlege. Og det ble en kamp for meg komme meg inn i fastlegesystemet igjen.

Rdet om bli vegaener fikk jeg av ufaglrte engler som "l" ikke vil hre p siden di ikke har legelisens. "l" mente alts at mine pstander ikke holdt ml siden jeg ikke hadde dokumenatsjon og "seris forskning" til backe mine pstander.

Det er viktig presisere at det ikke bare er kostholdet som kan gjre oss kreftsyk/frisk, men det er hele miljet vi lever i, og kosthold er bare en liten del av det. Psyken har veldig stor innvirkning p cellenes funksjon, ogs strling (EMF, UV, rntgen, radioaktvitet m.m.), samt syntetiske stoffer og virus. Men fokuset her var p mat siden denne debatten fant sted p en veganmatforum.

 




S Daniel ville slette debatten om jeg ikke kom med dokumentasjon (min legejournal) i lpet av dagen, to minutter etterp ble trden slettet og jeg ble kastet ut av gruppa.

 

 

 

 

Jeg ble ikke advart fr di slengte meg p dr, administrator flger ikke engang sine egene regler...
Og jeg som ikke hadde brutt noen av gruppens regler engang (i mine yne), og langt fra gjentatte brudd... 

Og det er jvlig frustrerende nr jeg har ei solskinnshistorie fortelle at jeg blir kalt morder og forskt tiet. Jeg sier ingenting imot medisiner, folk m gjerne gjre hva enn som er i deres makt for bli frisk, det vre skolemedisin, "alternativ" medisin eller en kombinasjon av disse... Uansett s fler jeg det som jvlig trakaserende bli behandlet som en "kospirasjonsteoretiker" bare fordi jeg har ei historie som ikke passer inn med den tradisjonelle betydingen av helsehjelp. Men dere kan bare fortsette tie meg, samtidig dr det kreftpasienter som kanskje ikke hadde ddd om di fulgte min oppskrift til bedre helse. Og som nevnt s kan jeg godt linke frem forskningsrapporter som "beviser" bde det ene og det andre. Og du vil garantert avfeie dem som konspiratoriske. Om jeg sier Dr. Max Gerson s finner du sikkert ut at hans forskning ikke er til stole p... Snn er det i dag, det finnes forskningsrapporter fra begge leire. Vi har jo alle hrt om forskningen fra tobakksindustrien som konkluderte med at ryking IKKE frer til lungekreft...

I dag var planen dra til min nvrende fastlege printe ut helsejournalen min. Snn at jeg kan bevise at jeg hadde en kreftdiagnose og at jeg senere var symtomfri. Men jeg kjenner at jeg gidder ikke, jeg lar meg ikke herse rundt. Jeg er uansett sikker p at om jeg hadde postet et bilde av journalen ville disse millitante veganerne garantert pst at bildet var manipulert... Og lystn til bli medlem av denne (fascist)Veganpreik-gruppa igjen er uansett ikkeeksiterende hos meg.

Vi mennesker har en tendens til oppfre oss mot andre slik vi selv har blitt behandlet, og det var nok derfor disse millitante veganerne behandlet meg med s liten aksept. Det er ikke alltid lett vre en minoritet, og i alle fall ikke en, til tider, undertrykt minoritet. Opplevde det samme da jeg for en tid tilbake ble forskt kastet ut fra et hus i Oslo (Vestbredden) som var okkupert av sortkledde "anarkister", halvparten s gammel som meg. Di mente at jeg ikke hrte hjemme der siden jeg ikke hadde p meg punkeuniform i sort. Dette er mennesker som til stadighet blir konfrontert av politi, og som til slutt begynner praktisere samme adferd som politiet har brukt mot dem. Jeg la dem i bakken og forklarte dem hva anarkisme betyr, fr jeg slengte dem p dr flyttet inn i huset selv.





 

Starter det politiske partiet Fred & Frihet (FF)



5000 underskrifter skal til for at det politiske partiet Fred & Frihet skal f stille til stortingsvalg i oktober 2017. 1. januar 2017 starter innsamling av underskriftene. Fred & Frihet (FF) har som ml bygge et samfunn der hvor folket kan leve i fred og vre fri til gjre hva di vil. FF nsker ikke ha et langt partiprogram med synspunkter om detaljer som vi mener politikere ikke behver mene noe om. Vi nsker fred og frihet, men for oppn fred og frihet for alle s m staten frst gjre noen grep som f.eks. 

 

  • Bruke pensjonsfondet til bygge opp infrastruktur som vil gjre enhver grend selvforsynt med mat og energi.

 

  • Mat og husvr til alle. Legge til rette slik at dem som vil skal kunne bo kostnadsfritt.

 

  • Srge for at Skandinavia blir selvforsynt og selvstendig,

Ut av NATO og ES. 

Samtidig styrke forholdet til vre brdre og sstre i st og vest.

 

  • Gratis, rein kollektivtransport.

 

  • Forne alle store byer og viktige havner med jernbane.

 

  • Stanse kjp av jagerfly. Omstrukturere forsvaret.

Politi skal beskytte folket og naturen framfor nringsinteresser.

 

  • Stanse store industriprosjekter som skader naturen.

Dumping av skadelige kjemikalier, og laksefr, som forstyrrer kosystem aksepteres ikke. 

 

  • Skatteordning hvor enhver borger bestemmer hvor skattebidraget skal plasseres p statsbudsjettet. 

Senere utfasing av skatt, da det i fremtiden ikke vil vre ndvendig kreve inn skatt fra folket.  

 

  • La folket slippe arbeide med noe di ikke brenner for.

 Arbeid er ikke en ndvendighet for leve i riket.

 

 

Nytt sosialt nettverk

OK, Facebook-skuta gr ned. Jeg seiler videre her (sub ether). Kom!

Gjre hva du vil, la di andre vre i fred

Jeg kan ikke i min villeste fantasi frestille meg at det kan vre sunt for folk vkne hver morgen av lyden til ei vekkeklokke, reise til jobben trtt, alle i huset, far og mor, ungene skal frst i barnehagen for f den ndvendige opplringen i selve livet av noen fremmede voksne og noen allerede Hollywoodskadde barn, di eldre ungene skal p skola for lre om hva Hitler gjorde for 75 r siden, om amerikanske presidenter, og om Abraham og Mohammed. Familiemedlemmer lever s adskillt fra hverandre at di til slutt ikke er venner lengre, di lever totalt forskjellige liv, og har ikke tid til snakke sammen lengre. Di gr til sengs trtt, og sur. Det som er det mest usunne ved det er at folk ikke gjr hva di vil. Di gr egentlig rundt i et fengsel, hele livet, helt til di pensjonerer seg. Om man da er s heldig at man har helsa i behold etter et langt yrkesliv kan man begynne leve livet, bestige Mnt. Everest, krysse Sahara og dra p jordomseiling som frie mennesker. Oyeah. Det blir som regel bare med en bobil og sydenturer uansett.



 



Di fleste stemmer Arbeiderpartiet, de fleste er ogs gruppen p over 40 r og utgjr en lydig gruppe som stemmer ved alle valg, minnes lyset i fra gamledager, Gro eller Gerhardsen, sosialdemokratiet, velferdsstaten, di som bygde landet. Men hva var det som ble bygget, ikke hva Gerhadsen foruts i alle fall. Virkeligheten ble en annen. Kapitalismen fikk fritt spillerom, ikke engang et legebesk kunne man ofre fr man fikk krav om betale egenandel til legekontoret, legen begynte leie lokaler da kommunen plutselig fant ut at di skulle selge di gamle kommunale legelokalene, leieprisene steg og steg, egenandelen ogs. Stalige bedrifter ble privatisert, landet og tjenester som staten skulle tilby ble solgt til selskaper som bare var interessert i mest mulig profitt. Kvalitet og stolthet svant hen. Folk tok arbeid bare fordi det gav dem penger, egentlig var di ikke interessert i produktet av arbeidet i det heletatt. Til slutt hadde vi verdens drligste arbeidsmoral. Og staten var fornyd bare noen var villig til jobbe med hva som helst s lenge mer skattepenger kom inn. Skattepenger som skulle brukes p felleskapet i form av eldreomsorg siden familiene selv ikke hadde verken tid eller hjerte lengre til ta hnd om di eldre i familien. Og p forsvar, militret mtte rustes opp, alltid rustes opp, opp, opp for der ute finns det en fiende som nsker okkupere landet slik som Hitlers nazi-gjeng jo gjorde en stund tilbake, og da er det viktig kjempe imot... Skattepenger brukes til mye rart og kommer fra mye rart, selskaper som dumper gift i Skandinavias fjorder f.eks. Totalt undvendig spr du meg. Arbeidsplasser ble til slutt mere viktig enn naturen etter at Arbeiderpartiet fikk regnet gjennom regnestykket sitt. Beskatt alt som kan beskattes, ble deres mantra. Arbeid for alle! Ropte di hyt uten vite at di egentlig ropte fascistiske utsagn, ettersom god gammeldags kommunistisk arbeidstvang ble innfrt i sosialdemokratiet. Og egentlig hadde det vrt bedre for samfunnet om folk jobbet mindre, i alle fall mindre med ting som direkte ikke er av noen nytte for felleskapet og som er til skade for naturen. Indirekte har jo enhver tullejobb nytteverdi i samfunnet i form av skatter, men skattepengene har blitt s drlig fovaltet over en lang periode n at det er p tide med en skikkelig gjennomgang og overgang. En ny tid er i anmars.

SONY DSC

Se for deg at alle bare streiker ei uke, noen streikebrytere vil det alltid vre for det finnes faktisk mennesker som fra hjertet liker jobbe med det di jobber med og ville gjort jobben selv om di ikke ble betalt for gjre den, etter ei uke begynner det g tomt for mat innpakket i plastikk i butikkene, ingen tmmer sppeldunken utenfor husene. Folk kjeder seg lett etter ei uke, men om folket ikke bruker tiden sin p ofre sitt arbeid til andre s begynner di skte sine egene liv. Det er dit vi er p vei, da mannesker gjr det di fler for der og da, flger sin guddommelige intuisjon. Etter en mned med streik ville sppeldunken vrt tmt, plastikken resirkulert og smeltet om til bli et tak og blomsterpotter, fordi en artigkar i nabolaget i lpet av siste mneden bygget en plastikk-resirkuleringsmaskin som en inovativ nerd i Nord-Amerika hadde funnet opp, tegningene p maskinen hadde han lagt ut p internet slik at alle kunne bygge en snn. Ingen patent. 

Ordningen med patent m avskaffes, det hemmer teknologisk utvikling, det finnes massevis av motorer som gr p f.eks. vann, som store oljeselskaper har kjpt opp patenten p for s mange millioner som bare dem har rd til fra smartinger som har oppfunnet mesterverk, og trodd at di hnd i hnd med et mektig olje-selskap vil revolusjonere verden med oppfinnelsen sin. Men motorene blir aldri produsert, og det blir ulovlig produsere noe som s mye som ligner p motoren som det store oljeselskapet n har patenten p, gjr du det s saksker di deg langt ned i helvete... Ingen ville produsert plastembalasje om ingen hadde betalt dem for gjre det. Matavfallet ville havnet i jorda, folk hadde begynt plante poteter og alt annet som lot seg plante, tilegne seg visdommen fra oldemor om spiselige planter i skogen og funnet ut at det egentlig ikke er s vanskelig overleve, skogen er rik, Skandinavia er rikt. 


 



Om staten samtidig legger til rette gjr overgangen til den nye tid myk, ved tilby folket mat, glass til drivhus og energi, s tror jeg vi ogs kan unng di problemer som ofte oppstr nr folk er sulten. Skaper vi overflod s er det ingen grunn til krangling.  




Vi gr mot en globalisert verden, det er viktig n srge for at ingen forsker kjempe seg til tronen av verden, en slik trone finnes ikke, s kampen til opp dit er forgjeves. Vi er en verden bestende av lokalsamfunn, det er di som lever der som bestemmer hvordan det skal vre der. Verden er mindre n, kulturer og sprk som engang separerte oss er n mikset sammen i ei stor rre av folk som for det meste evner leve side om side. Internet har gjort oss til et pent samfunn og slik vil det forbli helt til internet blir sensurert. Vi vet mer om verden enn noen gang, folk skaffer seg venner p andre siden av jorda som di senere reiser til lager barn med. Idn om pass virker mer og mer gammeldags. Vi har kunnskap til skaffe mat og alt hva alle trenger for leve sine liv bekymringsfritt. Teknologien er der. Og i Vest-Skandinavia har vi til og med noe som kalles penger, som kan transformeres til arbeidskraft som kan bygge opp framtidsrettet infrastruktur i landet vrt. 

 


Det m da vre snart hundre r siden planene om tog nordover til Troms begynte ta form. Ja, vi har ikke evnet komme srlig lengre. Og hvorfor? Jo fordi ingen selskaper ser at et slikt prosjekt vil generere srlig penger. Jeg ser for meg at mlet til en bedrift burde vre at regnskapet gr i null, ingen profitt og ingenting i minus. Uansett s synes jeg at staten kan bygge jernbaner drifte dem, og tilby transport gratis. Videre nr vi har bygget et samfunn der alle har alt, kan vi eliminere penger. Det vil ikke lengre vre behov for dem.

 

selge kroppen sin for betale medlemskontigent i KSN

Gr det, eller gr det ikke an leve her i landet uten mtte tjene for eksistensen i form av slaveri? Tidligere har jeg bevist at det gr helt fint an om du bare ikke plager andre og holder deg unna en klubb som heter Staten norge. Skandinavia er stort og det er lett finne seg en plass hvor man kan eksistere som fritt menneske. Staten norge har laget et system som ivaretar medlemmenes velferd (hevdes det), alle er med lov garantert husvr, og skal ha mulighet for skaffe seg mat med konomiske godtgjrelser fra staten. Staten fr sine penger fra en medlemskontigent som betales av dem som har arbeid med penger som lnn. En kvartdel av lnna trekkes, og brukes til hva enn klubbkasseadministratrene kan tenke seg. Staten fr ogs sin formue fra ta sine prosenter av hva som eksporteres og importeres av varer. Og kjper du en importert Chuck Norris-DVD s m ogs du betale skatt for denne varen. Til og med dem som ansetter folk for utfre arbeid for dem blir beskattet. Veiskatt betales av dem som kjrer p veiene, veier som uansett finansieres med bompenger. I noen kommuner m man til og med betale skatt for huset man bor i. Staten har enorme konomiske rammer s mye som hves inn, for ikke nevne hvor mye penger som ligger i sparegrisen. Noen ganger lurer jeg p hvor det blir av alle pengene og om det er et sort hull noen plass som pengene bare detter inn i?

Jeg ble for noen r siden tvangsinnmeldt i klubben Staten norge (KSN), noen damer som bruker leke i ei klubbavdeling som heter Barnevernet kom og forlangte at min datter mtte registrere seg i Registeret for Mulig-framtidig-medlem, da ville hun f noe som heter personnummer og hun vil ogs motta konomiske midler slik at KSN skal vre sikker p at barnet har mulighet til eksitere i di omrder hvor KSN oppererer. Jeg var helt fornyd med ikke vre medlem og s for meg at det ogs ville vre fint for mine barn ikke mtte vre medlem. Men damene fra Barnevernet gav oss et ultimatum sa at di ville ta hnd om jentungen om vi ikke registrerte henne i registeret. Her kan det jo nevnes at Registeret for Mulig-framtidig-medlem ikke evnet registrere datteren vr og vi mtte rmme fra landet og fra di som ville ta hnd om vr datter om vi ikke registrerte henne. Men omsider evnet Registeret for Mulig-framtidig-medlem registrere barnet og vi hadde igjen fri tilgang til landet, og klubbfasilitetene. 

Alle medlemmer, tvangsinnmeldte eller frivillige medlemmer, av KSN har krav p f dekket eventuelle konomiske utgifter til livsopphold fra klubben, men her mter vi det frste skjret i sjen, for klubben forlanger at du skal delta p lugubre aktiviteter om noen i klubbsystemet finner det for godt. Alts du m stille din kropp og liv til disposisjon, om ikke, reduseres bidraget fra KSN til en lavere sats, den laveste satsen i klubbens utbetalingssystem, ndpenger. 

Et organ i KSN er sosial-og-arbeidsetaten, NAV. NAV skal srge for at medlemmenes velferd blir ivaretatt, det er NAV som betaler ut livsoppholdspenger og ndpenger. NAV har etter at jeg har vrt kjeftet p dem over hvor disfunksjonell dem er gjort seg bemerket med sette meg i aktivitet. Jeg skal hore meg ut, koste hva det koste vil, bidra med arbeide slik at jeg kan betale medlemskontigenten (skatt p lnn). Det er jo noe jeg i lang tid har hatt et etisk dilemma i forhold til. Og n etter noen dager i det dere kaller "jobb" og jeg kjenner depresjonen nrmer seg, har jeg ftt understreket det jeg lenge har vist, at bli tvunget til hore ut kroppen min for betale en medlemskontigent i en klubb jeg ikke vil vre med i strider mot sunn fornuft og er noe jeg ikke akter akseptere. Strider mot menneskerettighetene gjr det og (artikkel 4). Neste gang jeg blir sendt p aktivitet i regi av NAV skal jeg drite ut arbeidsuniformen og sende regninga fra vaskeriet til NAV. Slaving er ikke noe for meg, og noe dere ikke kan tvinge meg inn i. 



Jeg forstr ikke at dere klarer...

Er det dette dere skal bruke livet deres p?

 

Stridende systemutvikler hos NAV

Alt for mange str i stillhet mens overmakta hvler over dem, folket er lydige og stoler p at di vedtak som tas for dem er rettferdig. Jeg har ptatt meg jobben som talerr for di vanskeligstillte.

Jeg har p siste tiden jobbet som systemutvikler hos NAV. NAV er jo i konstant utvikling og penger skal spares bde her og der, og min jobb er si i fra om overgangen til det nye ikke gr knirkefritt. Noe nytt ved det NAV-kontoret jeg jobber p n for tiden er at der ikke lengre skal vre noe skranke, og et klappsystem, der man kan henvende seg, di ansatte som vanligs hadde til oppgave veilede deg, utstyrt med en datamaskin bak den skranken, gr n rundt i lokalet og hjelper deg s godt di n kan, uten datamaskin. Deres oppgave bestr n mest bare av fortelle brukerne av NAV at uansett hva du vil s m du si det til noen som gjemmer seg bak telefonnummeret 5555 3333, normal ventetid p f snakket med et menneske er 8 minutter. 



Noe annet nytt er at man ikke lengre kan levere brev til NAV p NAV-kontoret, det skal sendes per post, noe du selv m betale for, frimerke alts. Om du ikke har midler, eller synes det er helt latterlig mtte betale kroner for denne tjenesten, s bes du fylle ut et skjema for konomisk stnad, denne sknaden kan du levere til di hyggelige NAV-arbeiderene som vandrer rundt skranken i 1. etasjen. Forventet behandlingstid av sknad, 3 uker.

Kommunen er pliktig etter norsk lov tilby husvr til borgerne i kommunen. Ingen skal vre uten tak over hodet og ei seng sove i fr NAV-kontoret stenger den dagen. NAV har ikke alltid klart ha ryddighet i forhold til lovverket her, men ser frem i mot utvikle systemet til det bedre. Ikke alle, men mange bor i bolig, og heldige er dem som har klart lure seg til ei leilighet i byen. Brukere av NAV i en vanskelig stillt situasjon som har problemer med betale husleie, m bare vite at di statlige satsene for stnad for bolig er p skarve 7000 i mnden for f.eks. en trebarnsfamilie. Og da er sttten fra Husbanken inkludert. Bor familien allerede i en bolig som koster mer enn 7000 i mneden (som s og si alle 3-romsleiligheter i enhver by i norge) lar NAV deg fortsatt bo i boligen (dekker leia) fordi NAV/Kommunen ikke har andre boliger tilby. Ventetid p f tildelt kommunal bolig der jeg er er over ett r. Og hotellopphold for borgerne er ofte dyrere for Kommunen enn hva leiligheten kostet. 

Mottar du borgerlnn, eller livsoppholdspenger som det kalles, kreves det at du deltar p aktiviteter som NAV har bestemt er viktige for deg. Du kan ikke takke nei til ordinrt slavearbeid. Men det spesielle her er at ordinrt slavearbeid ikke lengre finnes og NAV kan i praksis ikke tilby jobb til noen. Arbeidsmarkedet er sprengt, mye p grunn av arbeidsinnvandring. Men kurs kan NAV tilby; jobbskekurs, arbeidsavklaringskurs, kurskurs og konomikurs. Man kan f konomisk veiledning fra NAV, der du fr hre at du burde kjpe First Price i stedet for kologisk, men det tar over en mned bli kalt inn til et slikt mte p det kontoret jeg jobber p. 

Det er nedskjringer ogs i NAV, som overalt i samfunnet. Alt skal effektiviseres, hver eneste utgiftspost skal nye vurderes med nye kapitalistiske yne som ikke tar hensyn til selve kvaliteten av produktet. Og kundene kan ikke annet enn godta og godta, da det knapt finnes alternativer til basisk overlevelse, som NAV tilbyr. Mange har mistet sine jobber hos NAV og str n p andre siden av NAV-dra. Di har n en viktig jobb i samfunnet, med den kunnskap di har om lover og regler og NAV-systemet ruver di som spydspissen i kampen mot rettferdighet for folket, mot et NAV som i alt for mange tilfeller regelrett har brutt loven. 



 

Muhammed I Skogen skriver jobbsknad

NAV-dama sku ha meg til skrive minimum tre jobbsknader i mnden. I et trt arbeidsmaked fantes ikke s mange jobber som jeg serist kunne ske p med min erfaring og etikk. En sjfrjobb skrev jeg en hyt seris sknad om f tiltrede. Videre skrev jeg to andre sknader:





 

Muhammed Jordahl skal bli politiker

Jeg fr ofte hre at jeg i stedet for trekke meg bort fra samfunnet ved bo i skogen, heller burde engasjere meg i samfunnet.

Det finnes mange mter engasjere seg i samfunnet p, noen nyer seg med stemme ved politiske valg hvert 4. r, og tror at deres engasjement er av betydning, noen melder seg inn i Amnesty, Rde Kors eller Heimevernet, mens noen slr seg til ro med at deres bidrag trekkes fra lnnen deres hver mned i form av skatt til staten. Da kongerike norge  gikk til angrep p Afganistan beluttet jeg i ikke lengre sttte klubben norge finansiellt, og jeg har ikke betalt skatt siden 2004, noe jeg har ftt bde ris og ros for. Jeg har ikke stemt ved politiske valg siden jeg var 18 r og trodde min stemme ville bli hrt, det ble den aldri, partiet jeg stemte p (DPP) kom aldri inn p noe Ting.

Jeg har flere ganger blitt forespurt om jeg ikke kunne tenke meg bli medlem i Miljpartiet de (di) Grnne (MDG), men partiprogrammet deres har vrt s langt og s fullt av saker jeg ikke 100% kunne st inne for, s noe medlemsskap der har uteblitt. Og i ettertid har jo ogs MDG bevist at di ikke er radikale nok for verken meg eller for Moder Jord, deres troverdighet er svekket etter partilederen valgte kjre rundt i feil bil, og etter at di har inngtt kompromisser med andre partier. Piratpartiet gjr det godt p Island og kommer forske gjre det samme her i Vest-Skandinavia til neste rs stortingsvalg, men partiet kommer ikke gjre noe brakvalg her fordi deres potensielle velgere muligens kommer stemme p et annet smparti, som har nesten samme politikk som dem, Liberalistene f.eks.. Piratpartiet er svartkledde og lite folkelig, bestemor kommer aldri stemme Piratpartiet uansett om hun er 100% enig i politikken deres, bare p grunn av partilogoen deres.

Det politiske bildet i Vest-Skandinavia ligner mer og mer p USAs topartisystem, hvor man har valget mellom di rde og di bl. Bestemor stemmer p Arbeiderpartiet slik som hun alltid har gjort, uten tenke p at verden ser litt annerledes ut enn i 1970 og at Arbeiderpartiets politikk har forandret seg til det motasatte i lpet av di 30 siste ra. Om man stemmer Arbeiderpartiet eller Hyre er et fett, di frer nesten samme politikk n til dags.

Jeg mener samfunnet trenger en radikal endring om vi skal ha noen hp om etterlate en sunn planet og et hyggelig samfunn til vre etterkommere. kosystem dr ut i rekordfart, skadelige kjemikalier og radioaktivitet dumpes i hav og jord for at en liten gruppe mennesker skal spare penger. Penger er blitt mere verd enn naturen, arbeidsplasser prioriteres foran truede kosystemer. Den eldre generasjonen stues bort p gamlehjem og institusjoner, men deres barn er mer opptatt av dyrke deres karrirer. Familieverdiene vre er i rask forandring. Og folks frihet blir stadig innskrenket. 

I lpet av di femten siste ra har jeg reist mye rundt i verden, og sett alternativer til den skandinaviske samfunnsmodellen. Jeg har levd uten penger i flere r i Skandinavia, vrt nederst p den sosiale rangstigen, og kjent p kroppen effektene av politikken som har vrt frt di siste 30 ra. Jeg mener selv jeg er godt skolert for hva som n venter; en politisk karire. Jeg skal starte et nytt politisk parti.

Sur fis i Paradis



S vi skaffet oss et smbruk p fjellet, vi administrerer n over to hektar med gressmark og frukttrr, blandt annet epler, plommer, kirsebr, hasselntter og ti store pretrr. Forige vr plantet vi seksti nye fruktrr, og laget en stor hage, installerte solcelleanlegget, og startet restaureringen av et av husene p grden. Sommeren kom og jeg dro til Bod-by for skrape inn litt penger til diverse utstyr som vil gre livet opp fjellet lettere. Btter, vannslanger, maling, linolje og diverse verkty stod p nskelista. 


 

(Middagen kommer direkte fra hagen)

(Muhammed, quinoabonden)



Jeg gjorde suksess som gatemusikkant og reiste hjem til bruket p fjellet, med lommene fulle av penger og godt humr. Men da vi kom fram til huset ble vi mtt av en stor sorg. Noen hadde vrt der og tatt med seg trillebra som brukte st mellom boden og hovedhuset, og som min eldste datter elsket bli kjrt rundt i. Frekke folk tenkte jeg, og tenkte tilbake p hvor mye jeg hadde slitt for frakte trillebra den lange turen fra bilveien og opp p fjellet. Jeg lste opp loftsdra til anekset og ble forskrekket da jeg s at regulatoren til solcelleanlegget var skrudd ned fra veggen... noen hadde dirket opp lsen og ranet oss, og lst etter seg selv. Svinpels.


 



S oppdaget jeg at stereomikrofonen som jeg har brukt til spille inn di tre siste albumene til RuMuJo med ogs var stjelt. Ogs den eksterne hardisken med to terrabytes dokumetarfilmer, egenproduserte musikkvideoer og skrevede ord til den kommende selvbiografien min var ogs sporlst forsvunnet. En del verkty var ogs borte, men s mye mer enn dt hadde ikke tyven giddet stjele. Egentlig ganske merkelig at tyven ikke nasket med seg artikler av strre konomisk verdi, men heller hadde tatt ting som var av symbolsk verdi, det virket som at intensjonen bak innbruddet var ren sabotsje. Jeg hadde n lt spille inn fr mitt nye album ville se dagens lys, men uten den kjre mikrofonen og et komplett el-system ble jeg tvunget til utsette innspillingen. Men det verste var mtte forklare treringen hvorfor hun ikke kunne se p di nylig nedlastede episodene av Peppa Gris, til og med nr det var fullt solskinn. Sorgen bredde seg og barnegrten fyllte dalen. Jeg husker hvor revolusjonerende det var for sexlivet da vi hadde innstallert solcelleanlegget, da var det bare  sende ungene opp p loftet for slappe av foran dataen slik at vi voksne kunne fordype oss i Kundalinis verden i fred og ro. Men n var det alts slutt p det ogs. 

Vi besluttet nok en gang reise til byen for samle inn penger til en ny el-regulator, mikrofon og trillebr. Her er jeg n, i byen i mitt hjerte, og i mitt anus. Jeg sker jobb. Og skal forske starte min politiske karire...



Muhammed I Skogen skal bli Muhammed I Dress

A business team shaking hands to seal a deal

 

Hr godt p meg, du er en idiot

Jeg er vant med f kritikk fra alle hold, som regel tottalt grunnlst, ofte blir jeg dmt for forhold som har rot i fantasiens verden, og folk har en stygg tendens til mene om meg hva di mener om bsen di har plassert meg i. Jeg lrte meg fra barndomen av ikke bry meg om hva andre synes, men i dag skjedde det noe som jeg ser meg ndt til bry meg om, for jeg mener det som skjedde i dag er en sykdom som brer seg over hele samfunnet. 

 



Det tikket inn ei melding p Facebook fra en venn som jeg egentlig ikke har hengt srlig med i alle fall ikke di siste fire ra, vi har ikke snakket mye sammen og utvekslet synspungter om livet og verden. Men jeg har jo en blogg som han sikkert har lest og s ser han jo hva jeg deler p CIAsbook, s hva han begrunner beskjeden sin med er basert p mine fiffige skriverier eller rykteflommen som til enhver tid skyller over byen jeg kommer fra, og ikke fra noen samtale med meg, for noe slikt har ikke funnet sted. Kanskje han leste en kommentar som jeg har ftt mye tyn for i ettertid, fra en debatt i ei debattgruppe p Facebook

 

 

En kommentar som kan se kvass ut og jeg kan fremst som temmelig gal om den taes ut av kontekst, om man ikke vet hvilken debatt det er snakk om:

 

 

Eller kanskje han har vrt lest hva fake-fan-profilen som noen galing har laget i mitt navn p Facebook. Det er ikke kdd engang. En syk jvel som har som hobby kaste sin egen ulykkelighet over meg og min familie hadde opprettet en profil i mitt navn med et profilbilde som han hadde funnet p bloggen min. Jeg oppdaget dette ved en tilfeldighet, og fikk etter litt krangling med Mark Zuckerberg stengt den ubehagelige fake-profilen.

 




Men uansett om han mener jeg er en idiot, hvorfor tror han at jeg har interesse av vite at han mener det, og sender meg ei melding der han uttrykker sin negativitet, og hvorfor sitter han prater skit om meg med felles venner av oss i baren der han sitter drikker l. Vi mennesker har en stygg tendens til heller snakke om andre mennesker enn med dem. Ikke vet jeg hvorfor han mener jeg er en idiot, gadd ikke sprre, det var sikkert det han ville hele tiden, ha noen prate og debattere med, men jeg var ikke i humr til gi han s mye energi for jeg var hvelig opptatt med se p Sandra og Ole-Martin p nett-tv, s jeg nsket han lykke til.
 

Men jeg klager ikke, jeg mottar mange flere positive tilbakeldinger p mitt virke enn negative 



Snn er det vre meg. 

 

Random Pictures I collected from the Internet

For some reason I downloaded all these pics to a folder on the desktop, guess I liked them somehow.

 


 

 

August Landmesser

 

 



 


Electric car African style
 

 

 



 

 

 




 




 


 


Belo Monte Dam BRAZIL

 


 

 

 

 


 


Armless mom getting fed

 

 

 

 



 



 

 

 

 


The Jain flag 

 

 





 

 

Sadhu with mac


 




 

 




NASA Worldview, human made cloud

 

 

 


Body heat and emotions

 


 

 

Red river of China


 




Tomato tree

Bike route from Sapmi to the Black Sea, "The Iron curtain trail"

 


 



 



 






Hvem er det som plukker opp haikere?

Jeg startet haiketuren fra Bod i godvr. To hyggelige damer plukket meg raskt opp og tok meg til forstaden, Tverlandet, noen 16 kilometer utenfor byen. Der stod jeg godt plassert p en bussholdeplass og et nederlandsk par fra mine foreldres generasjon stoppet opp bare fem minutter etter di to hyggelige damene hadde forlatt meg, men da jeg grep sekken og gikk nrmere bilen s gasset den nederlandskregistrerte bilen opp. Di hadde nok ombestemt seg. Men jeg, uten ta denne hendelsen som noe omen, fortsatte bare haike. Og etter kort tid svingte en skranglete Volvo 240 inn busslommen. Han gasset ikke opp som di forige men plukket meg opp, latinoen som hadde sterke likhetstrekk med Cheech, han fra filmen, du vet.


Han kjrte meg til Fauske, Volvo 240ers Mekka. Der stoppet ei dame p min egen alder, og som ikke hadde barn. Hun hadde god musikksmak. Det var nrmest litt trist ta farvel med henne i Korgen, for turen med henne var s veldig trivelig. I Korgen stod jeg i kanskje 20 minutter fr jeg ser ei dame p bensinstasjonen, p andre siden av veien hvor jeg stod, vifte med hendene og rope meg mot bilen. Det var ikke mte p hvor mye hun var nsket meg med, det var nesten som om jeg begynte kvie meg, nr jeg tenkte at hun hadde onde hensikter. Jeg ble uansett med og fikk sett Drevatn fr jeg ble sluppet av i srenden av Mosjen.



Og siden ikke nok damer hadde tatt meg med p kjretur denne dagen s stoppet nok et par fnisfulle damer. Ikke akkurat Alicia Silverstone og Liv Tyler, men ikke langt unna heller, for oss med livlig fantasi. Di kjrte meg inn i myggen og knottens rike, det var kanskje derfor di var s fnisfull. Di plasserte meg i Trofors. Fin stor elv der i Trofors. Og knott, og knott, og knott, helt til nok en bil stoppet idet jeg stod vurderte om jeg ikke bare skulle sl opp teltet og sovne for natten. Nok ei dame, selveste kvinnedagen dette her! Hun var vakker og hun skjrte meg til en plass jeg ikke vet hva heter engang, der var to hus og en garage med dra pen. Det begynte regne s jeg gav meg for dagen og slo opp teltet inne i den pene garagen.

Jeg var vken igjen i 7-tida neste dag, stod ikke lenge fr en trtt arbeider fra nattskiftet p aluminiumsverket i Mosjen tok meg med, for snakke med han s han ikke sovnet av. Han kjrte en Chrysler med gode seter. Etter en stund sovnet jeg. Han tok meg til Grong, der stod jeg ei god stund, fltets som tre timer, i regnet, fr en nisse fra Andya som kom kjrende i en liten Golf reddet meg fra nedbren. Han kunne fortelle meg litt av hvert om bde det ene og det andre, og ikke nok med det han hadde ogs et godt forhold til Fylkesmannen som han mente var et godt og ndvendig organ i et demokrati. Han hadde sju traktorer og en drss av biler og var i ferd med kjpe opp hele Andya for drive grdsbruk der. Helt frem til Trondheim tok han meg. Vel, til nordsida av Trondheim. Fortsatt p motorveien. En bluesrocker med reisens mest fancye bil reddet meg fra motorveiens intense motorsty og tok meg et lite stykke til en plass hvor det var bedre haike fra. Men der ble jeg uansett stende i en time. Har opplevd det samme mange ganger, bli stende fast i en by. Det er til utkanten av byen man vil. Men omsider stoppet en ung mann, ogs han med fancy bil, og han tok meg til utkanten av byen, til rundkjringa p Klett. Jeg har gode minner fra rundkjringa p Klett, en gang fikk jeg haik hele veien til Oslo derfra, i en campingbil!! Denne gangen var det en ung mann med arbeidsbukse og kule solbriller som tok meg til Oppdal. Fra Oppdal til Otta (han skulle egentlig til Dombs, men han forbarmet seg over meg og tok meg et ekstra stykke), tok en eldre herremann fra rsta meg med, frst var det s vidt han ville ta meg med, kanskje han var skeptisk til mitt lange hr, men etterhvert ble vi bestevenner. 

P Otta stoppet en taxi-sjfr fra Somalia og han tok meg med til hjembygda si, Vinstra. Der klarte jeg noe som man ikke s ofte klarer, nemlig stoppe en fkkings semitrailer, yessss! Og han, en 60 r gammel sprek sundmring med en snn dialekt som man bare forstr halvparten av, men jeg nikket og smilte og vi hadde meget god stemning i den mektige bilen, han tok meg hele veien inn til Oslo.

Jeg slo opp teltet i et skogholt og sovnet momentant, 36 timer etter jeg startet haike fra Bod.  

Dypt inne i skogen, hyt opp fjellet

Etter et titalls ubesvarte jobbsknader, husleie betale, barnevern som kalte inn til samtale fordi noen hadde sett meg spille musikk p gata, og et sosialsystem (NAV) som s ut til lage sine egne lover og regler som det passet dem, jeg ble til slutt lei av skrive klager til Fylkesmannen. 

Kongeriket norge hadde sviktet p s mange omrder, s jeg gav opp og dro til skogs igjen etter et forsk p integrere meg selv i storsamfunnet. Dypt inne i skogen hyt opp p fjellet i en veilaus dal har vi funnet oss et lite paradis som jeg og familien disponerer. Her har vi ansvar for oss selv, det er oss selv som m hente drikkevannet i kilden, dyrke og sanke vr egen kologiske mat, og generere vr egen elektrisitet.



Huset som vi bor i har ikke vrt bebodd p ti r, og den familien som bodde der fr oss er kjempeglad for at vi nsker bo p det gamle smbruket som srt trenger kjrlighet om det ikke bare skal forvitre. Huset er omringet av mange frukttrr og jeg har allerede beriket hagen med solbr fra Gopia. Her kan vi tisse p epletrrne i hagen uten vre i fare for at Broder-politi skal komme og arrestere oss for blotting. Ikke er vi i fare for at en tullete nabo skal ringe inn ei grunnls bekymringsmelding til barnevernet heller, for her er ikke telefonsignal. Aldri i mitt liv har jeg hatt tryggere rammer rundt meg, samfunnet ellers kan bare rase sammen, her dypt inne i skogen klarer vi oss uansett. Av alle plasser mine dttre har bodd s er dette den klart mest hyggeligste plassen for dem. Vi har et blsted i hagen, barna mine sovner gjerne til lyden og varmen fra blet. Kryper og lper barbeint rundt i gresset. Spiser skog. Leker i bekken som renner like nedenfor huset. Utforsker naturen, danser og spiller musikk.



Frsamlingen som jeg har reist rundt med i mange r n har n blitt til den strste grnnsakshagen jeg noen gang har plantert. Veien mot en selvforsynt off-grid livsstil ligger pen foran oss. Men veien hit har vrt lang: Det begynte vel i 2004 da jeg bodde i et telt en sommer ved Lake Gopia, vel det var ingen sommer i Hlogaland det ret. Det regnet hver dag i mer enn tre mneder i strekk den sommeren. Jeg bestemte meg for flytte fra det hellige, kalde regnfylte landet. Jeg ble lykkelig arbeidsledig, tok et r med dagpenger fra sosial/arbeidsetaten, la meg opp en god sum penger og i slutten av 2005 dro jeg til Afrika for lre meg kunsten leve med en ryggsekk p ryggen. Jeg menget meg med lokalbefolkning og tok imot inspirasjon fra andre kulturer med pene armer. I 2006 klipte jeg visa-kortet mitt i to med saks da jeg ikke lengre nsket leve etter di verdier. Med p reisen hadde jeg den kjre gitaren som jeg kjpte som 14-ring, fra da av var det gitaren og sangstemmen min som tjente inn penger til livets opphold. Jeg reiste rundt i Iberia som  suksessfull gatemusikant, kom i kontakt med andre som reiste rundt p samme vis, og jeg ble anbefalt dra til et anarkistsamfunn i Alpujarra. Det gjorde jeg, og der ble jeg i to magiske r. Der skulle jeg videre fordype meg i kunsten leve uten penger, yoga og kundalinisex. Etter min tid i anarkistlandsbyen reiste jeg videre tilbake til rttene, Gopia, til der jeg fire r tidligere nesten hadde regnet bort. Sammen med et medbrakt trof av ei blondine fra sta bror fant jeg en bortgjemt dal i Gopia der vi bosatte oss, bygde enkle hytter, og etablerte freeganer-campen i Hidden Valley, der bodde jeg i fire lrerike r fr jeg fikk en overraskende beskjed fra ei lege om at jeg hadde kreft. P dette tidspunktet var jeg trommis i punk-rock-bandet Adolf Nixon. 



Vi la Adolf Nixon p hylla da jeg igjen pakket ryggsekken og dro tilbake til anarkistlandsbyen i Alpujarra, hvor jeg mtte en god sjaman med en kontroversiell krefthelbredende medisinplante. Etter mnder med meditasjon og helbreding, forlot kreften kroppen. Jeg ble anbefalt legge om kostholdet, og ble veganer. Ikke bare fikk jeg livet tilbake der jeg satt i en tipi mediterte, jeg klarte til og med forville meg inn i bde livet og livmoren til ei prinsesse fra Dacia. Hun ble mor til mitt frste barn bare et r etter vi mttes. Og resten av historien har blitt forskt fortalt i massemedia og er i alle fall kjent for leserne av denne bloggen. 

 
N er det sommer, vr familie p fem nyter glade dager langt bortgjemt dypt inne i Moder Jords frodige natur. Vi trives her. Det enkle er ofte det beste...     



Vi har foresten lagt nytt gulv i huset

Dusjen er ogs installert

God sommer, brdre og sstre.

New RuMuJo album out

Download torrent with the new album Circus RuMuJo for free

Circus RuMuJo
Music and lyrics by RuMuJo except Trollmors Vggevise that is made by Margit Holmberg and

1. Intro - Speech by Derrick Jensen

2. Brother officer: Piano - Mrten Schultzberg

3. I is not Ready:  Organ - Pl Grtting. Dubble Bass - Mats Ivan Berg. Djembe, perc, vocals - Rocky Machine

4. Words: Bass - Tore Hartviksen. Drums & cymbals, vocals - Hallstein Sandvin. Flute - Sunniva Lotte Wormsen

5. Lice: Cello - Marius Moe. Strings - Sunniva Lotte Wormsen

6. Was that it?

7. Together

8. Cashew song

9. Wishare: Vocals - Alice Yume, and Henriette Lengali Tryggestad Stoltenberg 

10.Who I am: Vocals - Henriette Lengali Tryggestad Stoltenberg, Simon Schultz

11.Pretty Gipsy Girl

12.Magnetic Engined Car: Dubble Bass - Mats Ivan Berg

13.The devil lives within: Drums & cymbals - Kristian Johansen

14.Trollmors Vggevise: Drums & cymbals - Hallstein Sandvin. Bass - Tore Hartviksen 

 

Mixed and mastered by Hallstein Sandvin

Special thanks to Fred Really, for technical support on Words and Trollmors Vggevise. 

Cover Art by Gaute Terjesson

Puppiversal Records 2016
.....................................................................................

Download torrent with the new album Circus RuMuJo for free

Hvis du befinner deg i Vest-Skandinavia der myndighetene har prvd sensurere vekk Pirate Bay, prv denne linken.

 

Bekymringsmelding: "Hper dere skjekker han ut..."

S vi stakk til skogs og boltret oss der, med solpanel og vre liv. Der var to hus i skogen, som ikke hadde vrt bebodd p ti r. Store epletrr, og prer, kirsebr, plommer, hasselntter og alskens buskvekster. En trygg plass for mine barn vokse opp. Vi flyttet fra det som hadde vrt vrt hjem i et r, p ei vakker y sr for Bod. Men det var allerede sent p hsten s vi fikk liksom aldri etablert oss ordentlig i skogshusene. S vi dro for ske lykken i byen for vinteren. Jeg dro inn p NAV der jeg sendte inn sknad om livsopphold og bopel for meg og familien. NAV svarte med avsl sknaden og sendte heller ei bekymringsmelding til barnevernet.  

 

Alice dro til barnevernskontoret for forhre seg hva som var det bekymringsverdige i forhold til barna i denne bekymringsmeldinga, det var liksom litt uklart for oss. P dette tidspungt bodde vi i ei hytte (norsk standard, dusj dass, 220-volts strm, kjkken, soverom, kabel-TV, internet) som til og med NAV B betalte for. 10 ringen bodde hos sin far og fikk styre med skolegang der. Dama p barnevernskontoret kunne ikke svare p hva som var sette fingeren p, men forklarte at ikke alle bekymringsmeldinger frte til sak. vi hrte ikke noe mer fra barnevernet fr etter tre mneder da ble vi innkalt til mte. Mye hadde skjedd p tre mneder bl.a. hadde Alice tatt med seg ungene flyttet til sin snn srp. Jeg mtte opp alene hos barnevernet, og sa at den bekymringsmeldingen fra NAV bare var tull og at jeg ikke forsto p hvilken mte dem mente barna vre led. Men barnevernsdamene kunne fortelle meg at det ikke var den bekymringsmeldingen fra NAV som l til grunn for dette mtet, men ei annen bekymringsmelding som dem mottok en mned etter den fra NAV. Meldingen ld som flger, jeg siterer fra lydopptaket:

"Hei jeg nsker vre anonym da jeg vet hvem di er. Di har bodd i skogen i Bod, og di er n ikke bare et barn, men tre barn? Etter di bodde i Bod, i skogen, var di i en periode i flykt fra barnevernet. S fikk di hus her p ya, som di leide. I hst forsvant di, di skulle til barnemorens hjemland, men jeg har sett denne mannen sitte spille i Glasshuset og bekymrer meg for barnas vel. Jeg hper at dere kan skjekke opp denne mannen finne ut hvor han hrer til, se til at barna har det bra. Jeg har en tro p at di kommer til flykte igjen med disse barna. Den minste er fdt i sommer og er antagelig ikke registrert noen plasser. Jeg legger ved hannes bloggside. P kommentarene p siste blogginnlegg s tyder det p at di bor i skogen, men jeg vet det ikke."

Og igjen hva er det bekymringsverdige, at jeg er gatemusikkant? Har vi vist manglende omsorgsevne?? Jeg gadd ikke begyne krangle med dem engang bare fortalte dem at familien ikke befant seg i Kongeriket Norge og s hadde di plutselig ikke flere sprsml... Di fikk i alle fall skjekket meg ut. En uke senere mottok jeg brev om at saken var henlagt.

Det ser ut som det gr sport i ringe inn bekymringsmeldinger p oss til barnevernet. Det er et litt skremmende system det der, at hvem som helst kan melde deg inn til barnevernet, plutselig er du skyldig fr du har bevist din uskyld. Er du sur p naboen din kan du bare melde han inn til barnevernet og han har et voldsomt sirkus foran seg. Personlige vendettaers skarpeste vpen i norge. 

Senere p dagen s jeg ei av damene fra barnevernet sitte spise pizza p Dolly Dimples sammen med sitt barn. Barnet drakk Pepsi Max (ja den med aspartam) og spiste den derre Dolly-pizzaen som vi jo alle vet er full av glutamat, for ikke snakke om dde dyr. S dere kan bare gjette om jeg sendte inn ei bekymringmelding p henne eller ikke... 

Statusrapport

Jeg skal prve gjre ei lang historie kort og redegjre for min nvrende situasjon:

For snart tre r siden tok jeg imot min frste datter i ei selvbygget fdestue dypt inni skogen i Hlogaland. Etter mye klabb og babb med Folkeregiteret som ikke evnet registrere vr kjre datter, ble selveste barnevernet blandet inn og vi emigrerte Skandinavia. Etter ei to r lang rundreise uten pass gjennom Europa returnerte vi til mitt og min datters fdeland, Hlogaland. Denne gangen ogs sammen med den ti r gamle snnen til moren til min datter. Vi besluttet leve etter statens (barnevernets) standard, og flyttet inn i et A4-hus p landsbygda. Den ti r gamle snnen er elektromagnetisk sensitiv og kan derfor ikke bo i noen by. Uten mulighet for jobb p landsbygda, og uten egentlig ville ha noen jobb, p grunn av etisk dilemma med tanke p skattebetaling og medfinansiering av krig og terror i utlandet, fikk vi sosialtjenesten i kommunen til betale for vr bopel.

Sosialtjenesteloven sier:

5-1 Stnad til livsopphold. De som ikke kan srge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved gjre gjeldende konomiske rettigheter, har krav p konomisk stnad.

"Sosialtjenesten er forpliktet til finne midlertidig husvre for dem som ikke klarer det selv." ( 4-5)



Vel vi hadde selv klart finne oss husvre s det fikk sosialtjenesten slippe, enn s lenge... Og med ei husleie p beskjedene 4500 kroner i mneden s ans jeg ikke oss for vre den strste byrden i kommunen, enn s lenge... Tiden gikk og vr andre datter kom til verden, hjemmefdsel i bobblebadet. En mned fr fdselen satte sosialtjenesten (NAV) som vilkr til min sknad om livsopphold at jeg skulle delta p et arbeidsavklaringskurs i nabokommunen.

Sosialtjenesteloven sier:

" 5-3. Bruk av vilkr.

Det kan settes vilkr for tildeling av konomisk stnad, Vilkrene m ha nr sammenheng med vedtaket, og ikke urimelig begrense stnadsmottakerens handle- eller valgfrihet. Vilkrene m heller ikke vre i strid med andre bestemmelser i denne loven eller i andre lover.

Det kan stilles vilkr om at mottakeren skal utfre passende arbeidsoppgaver i bostedskommunen s lenge stnaden oppebres."

I og med at jeg ans dette vilkret om mtte delta p et arbeidsavklaringskurs i nabokommunen som urimelig byrdefullt akkurat i denne tiden da det var sterkt behov for meg hjemme s nektet jeg. Det resulterte i at jeg mistet min rett til livsopphold. Uten tenke s mye p konomi, men heller fryde meg over vr nye datter datt et tilbud om overta et hus som hadde sttt tomt i ti r, helt gratis, eller for en symbolsk sum penger ned fra himmelen. Huset hadde et par lekasjer, og vi gikk igang med tette di og gjre i stand huset. Dette var jo hyggelig bde for oss og for sosialtjenesten, som fra n av ikke ville behve betale vr husleie.

Men en av naboene, som tilfeldigvis jobber for sosialtjenesten i kommunen, klarte stikke noen tjukke kjepper i hjulene vre, ved hviske tiske til huseieren, og en hyggelig nabo som hadde sett til huset i ti r n. Sosialtjenestearbeideren spredde lgner og frykt og vi ble til slutt bedd om forlate huset. For en kuk. Kanskje var det i ren missunelse over at vi, en simpel skogsfamilie, hadde klart skaffe oss hus gratis, nr han selv hadde mtte betale millioner og r i slaveri for sitt lille tun. Eller kanskje han var livredd for bli nabo med oss, og for hver dag mtte forklare sine dttre hvorfor det var viktig jobbe og slave, nr familien i nabohuset klarte seg fint uten jobbe. Uansett grunn, en forbannet tosk er han uansett.

I samme tid dro moren til minne barn sammen med sin snn til Oslo og ambasaden hennes for skaffe til veie et pass til snnen, slik at ogs han kunne melde seg inn i klubben Norge. Dette etter press fra NAV som hele tiden ymtet fremp at 10-ringen ikke hadde lovlig opphold i landet (noe som forvrig er noe tys, har moen lovlig opphold i landet s har ogs hennes barn det, sier utlendingsloven 112 og 113). NAV drev fortsatt maset om at jeg mtte delta p dette arbeidsavklaringskurset sitt. Og ogs n nektet jeg siden jeg var alenepappa til 2-ringen. N gjorde NAV en finurlig vri, dem tok ogs fra livsoppholdspengene til moren til mine dttre og den nyfdte. NAV har hele tiden prvd finne mter presse meg til delta p dette "kurset", blandt annet har dem truet med ta fra oss barnetrygden. Noe vi har klagd inn til Fylkesmannen (Fylkesmannen er han man skal kontakte om man mener NAV ikke gjr jobben sin). Jeg har brukt Fylkesmannen flittig og ftt medhold i hver eneste klagesak. Ogs n klagde vi inn NAVs vedtak om frata mor og datter livsopphold. Prossessen er slik at om man nsker klage p NAVs besluttning s sender man en klage til NAV, som s sender klagen videre til Fylkesmannen. Denne gangen sendte ikke NAV vr klage videre til Fylkesmannen! Dette var i august. Og siden har NAV ignorert oss. Den siste sknaden om livsopphold ble ikke engang behandlet, jeg regner med at di p NAV bare la den rett i sppla etter ha mottatt den. Ingen elendig oppfrsel fra dette NAV-kontoret overrasker meg.

S etter at NAV begynte ignorere oss i august, mttte vi begynne se etter en annen mte leve livene vre p. Jeg har trket stv av solpanelet og gtt til anskaffelse av dynamo for lage vindmlle for generere elektrisitet. Vrt leieforhold i A4-huset har opphrt og vi er n tilbake i skogen. Sosialtjenesten i kommunen har feilet i sin jobb.

Fortsettelse flger... sikkert...

Barnehagedebatt

Har drevet med debatt/samfunnsutvikling p internetn. Her er et utdrag fra debatten Karrirekvinne eller 5-barnsmor?

...............................................

Betydningen av ordet "mor /mdre" er noks utvannet i disse tider.

"M i barnehagen for sosialiseres". Latterligste argumentet jeg har hrt siden krigen. Di kan vel sosialiseres utenfor barnehageinstitusjonen ogs. Naboen har ogs barn... Bedre for barn vre med mennesker i forskjellige aldre, og ikke bare med drlige eksempler p egen alder, uansett

1.ringer i barnehage for at far og mor skal dyrke sine karrirer. Nei di folkene der skulle aldri ha ftt barn i utgangspungtet.

Sikkert fint om du har kjipe foreldre, og barnehagetantene er dritkule. Men det er ofte ikke tilfellet. Jeg har selv jobbet mye i barnehager og jeg m si at nivet hos tantene er labert. Har vrt borti mye rart, tanter som snakker om slanking og sminke med 4-ringer, og smbarn som m sitte i avfring helt til foreldrene kommer og henter dem. Mye sukker, salami og slappt og naivt forhold til kosthold. Selv har jeg ikke mine barn i barnehage fordi jeg nsker selv oppdra dem. Ja, jeg har faktisk ofret karriren for dem. Og di sosialiseres uansett, ingen fare for det.

Noen foreldre synes der er greit sende barna sine i barnehage, militrbarnehage, til kirka, eller til boot camp, eller til gay pride, til Gildes salgslager, eller til Troms, eller til kinoen for se en elendig film med drlig moral. Og barna blir formet deretter. Og noen foreldre ser viktigheten av skne barna for alskens jss. Og ja jeg er klar over at verden er full av alt mulig rart, og fr eller senere vil barna f se verden i et strre bilde. Men jeg mener at barna skal slippe bli utsatt for tull og elendig oppfrsel, i alle fall di 6 frste levera.

Drlig moral. Jo forige filmen jeg s sammen med barna og mtte sl av i sensurens navn, var faktisk en s tilsynelatende uskyldig film som TOY STORY, det var da han Cowboyen begynte sl Buzz Lightyear i trynet at vi slo av den filmen og heller satte p en annen.

Vi har en ti-ring i huset. Han hadde en kort karrire i barnehagen, han fikk prve seg. Fr han gikk i barnehagen hadde han ikke lrt oppfrsel som vre egen, possesiv. Han hadde heller aldri sltt noen. Men han lrte seg slik kjip oppfrel i barnehagen. Og det er trist.

Jeg har heller ingenting imot homofile, forst meg rett.

Fylkesmannes beslutning (fortsettelse fra forige blogginnlegg)

Ja, s har Fylkesmannen (eller fylkesdama, for vre helt korrekt) behandlet min klage p NAVs elendige mte behandle en sak jeg har hatt gende, som sosialklient.





Om NAV tror at jeg, kommer bli mer medgjrlig om di kommer med lovstridige vedtak, s tar di grundig feil. Di har kun oppndd det motsatte. Jeg ser fram imot en laaaaang karrire som sosialklient.

Men akkurat n er jeg mest opptatt av drikke alkoholfri champagne. Skl! :D

Min vei ut, og inn, i systemet

For en tid tilbake bestemte jeg meg for at jeg ikke lengre hadde lyst til betale regninger, jeg nsket egentlig slutte med penger helt og holdent. Frste steg var slutte leie hus, og betale for elektrisitet. Som flge av det sluttet jeg i min jobb p ei barneskole. Noe jeg hentet ytterligere motivasjon til da president Kjell-Magne Bombevik besluttet sende norske soldater (og skattepenger) til Afganistan, jeg hadde ikke samvittighet til medfinansiere drap og tortur, gjennom mine skattepenger, s jeg sluttet betale skatt. Jeg bygde meg selv et lite hus i skogen p kommunal grunn (personlig s ser jeg forbi konsepter som min tomt og din tomt, men jeg er vel vitende at andre fortsatt lever i illusjonen om at landomrder tilhrer dem som har et A4-ark der det str at nettopp dem eier denne delen av landet). Jeg valgte bygge huset p kommunal grunn for unng konflikter med "eieren". Mens jeg bodde i skogen, var jeg ofte innom det lokale Nav-kontoret for hente borgerlnnen min som p dette tidpungtet var p 5400 kroner i mneden. Jeg kjpte et solcelleanlegg for produsere elekrisitet. Med tiden hadde jeg bygget opp et lydstudio i det lille huset, der satt jeg spillte inn musikk, det ble til to album, "I am God" og "You are God". Noen punkere lrte meg kunsten dumpster dive (handle mat gratis fra baksiden av supermarkedene), jeg hadde ikke lengre utgifter til mat, og begynnte svmme i overflod. Selvangivelsen sluttet jeg levere, og noen r etter at jeg sluttet levere den fikk jeg beskjed om at jeg ikke lenger var en borger av Norge. I og med at jeg ikke hadde levert selvangivelsen p ei stund s antok skattekontoret at jeg hadde utvandret. Her m jeg legge til at samtidig som jeg hadde status som utvandret s var jeg innom Nav for motta borgerlnnen. S egentlig skulle det ikke vre noen tvil om at jeg fortsatt befant meg i nrheten.Og har man status som utvandret nordmann s har man ikke lengre tillatelse til jobbe og skatte til Norge. Perfekt.

Av helsemessige rsaker flyttet jeg til Syden en vinter, der fikk jeg helsen tilbake og mtte ei dame som villle vre med nordover for leve et liv i luxus og overflod. Uten pass haiket vi oss fra Sr-Europa til Hlogaland, p vei nord ble vi gravid. Barnet ble fdt i ei selvbygget gamme i skogen, med meg selv som jordmor. Moren til barnet er fra st-Europa, hun hadde en snn fra fr, han bodde p dette tidspungt sammen med sin far i st-Europa. Men der hadde di sttt p problemer og Moren s det som ndvenig reise srover for mte snnen og faren hans. Og vi tenkte at det ville bli enklere for oss reise om vi hadde pass til den nyfdte. S vi dro til nrmeste Folkeregisterkontor, for ordne med det (noe jeg sterkt anbefaler andre i samme situasjon IKKE gjre). Folkene p folkeregiterkontoret klarte (nsket) ikke registrere babyen, heller sendte di barnevernet etter oss. Vi hadde noen mter med barnevernet fr vi av sikkerhetsmessige rsaker forlot Kongeriket, uten pass.



Etter et par r i Syden besluttet vi returnere til Skandinavia (tilbake til rttene). Og siden den mektige barnekidnappingsorganisasjonen, Barnevernet, var s skeptisk til vrt levesett fant vi ut at det beste (for vr datters sikkerhet) var leve etter deres standard. Vi fikk tilbud om leie et hus p landsbygda for en (relativt) billig penge. Vi flyttet inn, og sendte regningen p husleie og strm til det lokale Nav-kontoret. Og dem betalte, slik som dem etter loven er pliktig til. Til gjengjeld mtte jeg delta p et "kurs", slik at dem kunne kartlegge min psykologiske profil, finne ut om jeg var arbeidsfr eller ikke. Noe dem ikke trenger gjre p noe "kurs" dem kan jo bare lese bloggen min s finner dem nok fort ut at jeg er sinnsyk og arbeidsufr, for jeg er jo utstyrt med moral som gjr det umulig for meg betale skatt til en nasjon som driver krigfring.





Videre skrev dem et utdrag fra Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen ( 20): "Det kan settes vilkr for tildeling av konomisk stnad? Vilkrene m ha nr sammenheng med vedtaket. De m ikke vre uforholdsmessig byrdefulle for stnadsmottaker eller begrense hans eller hennes handle- eller valgfrihet p en urimelig mte." Videre skrev Nav: "Dette vedtak kan pklages Fylkesmannen. Fristen er 3 uker."

Men jeg dro p "kurset", der mtte jeg flere som meg, stolte arbeidsledige, som av ulike grunner sto utenfor arbeidslivet. Litt av en gjeng? Kurset skulle vare i fire uker, i lpet av di fire ukene skulle jeg ta imot mitt barn nummer to, s jeg ans dette vilkret som UFORHOLDSMESSIG BYRDEFULLT FOR STNADSMOTTAKER, da jeg mtte vre tiltede hjemme da barnet skulle komme. S jeg klagde p vedtaket til Fylkesmannen innen 3 uker var gtt. En dag ETTER tre uker var gtt fikk jeg beskjed fra Nav om at min klage ikke ville bli behandlet siden: "Klagen m vre skriftlig og inneholde navn, fdselsnummer og adresse". Jeg hadde ikke skrevet mitt fulle fdselsnummer og adressen i klagen. Hallo Hallo!?

Jeg var to dager p "kurset". Brukte 10 timer hver dag p noe som fltes som ingenting. Jeg lrte INGENTING nytt p dette kurset. Hjemme hadde jeg ei jente p to r og ei hygravid mor som hadde behov for mitt nrvr, Mor hadde i lpet av disse to dagene slitt seg ut fysisk, med vre alene med to barn (pluss en p vei), hun kunne ikke lengre tilby 2-ringen en rompevask uten selv slite seg ut, s jeg prioriterte familien fremfor kaste bort bde tid og godt humr med delta p et tullete kurs. Jeg var for beske legen for f henne til skrive ut ei sykemelding, slik at jeg ville f gyldig fravr da jeg n hadde bestemt meg for ikke lengre befinne meg p kurs. Men legesekretren kunne fortelle meg at det denne dagen ikke var en eneste lege i hele kommunen oppdrive da dem alle var p kurs. Jeg mtte le litt inni meg siden jeg n viste hva ordet kurs betydde og jeg s for meg alle kommunens leger sitte henslengt p plastikkstoler, drikke kaffe og snakke om ingenting. Men jeg kunne bestille en time hos legen, neste ledige time var fem dager senere kl. 13. Kanskje da ville jeg f ei sykemelding, i mellomtiden var det bare skulke. Disfunksjonellt system, tenkte jeg.

Nav trakk tilbake livsoppholdspengene, s jeg skte etter noe som heter ndhjelp, det er den laveste satsen innen Nav-stnad-systemet.

Jeg fikk innvilget ti dager med ndhjelp p 1480,-. Etter den utbetalingen dro jeg til NAV for f svar p hvorfor det ikke var kommet mer penger, i flge satser som jeg er kjent med s er ndhjelpsatsene p 110,- pr. dag voksen og 80,- pr. dag barn. Noe som ville blitt 1900,- for ti dager for meg og min datter, alts 420 for lite. Som svar p dette fikk jeg fra NAV, sitat:

"Hver kommune str fritt til sette satser for ndhjelp innenfor rimelighetens grenser, og det betyr at det ikke er gitt at ndhjelpssatsene er like. Du fikk utbetalt ndhjelp for deg og din datter for en uke utbetalingen var den 28.04. Fra det samlede belpet ble barnetygden trukket fra." !!!

S ikke bare har de sluttet betale husleia, tatt livsoppholspengene, tatt deler av ndpengene, dem nsker ogs ta fra oss barnetrygden?

Husleien er fortsatt ikke betalt denne mneden. Her prver dem alts frata oss ALT av konomisk bistand om jeg ikke deltar p et "kurs". De bruker uortodokse pressmiddler. Lurer p om paragrafrytterne p Nav med alle de lover som dem oppererer med, og er ndt til flge, kan sette en barnefamilie "p gata" i 2015? Noe som jeg egentlig ikke ser p som noe problem, vi klarer oss fint uansett, vi har et stort nettverk.

Situasjonen n er den at jeg har sendt inn en klage p Navs klage p min klage p Navs vedtak. Og Fylkesmannen er blandet inn og jeg venter p hans besluttning p om kursdeltagelse fra min side er UFORHOLDSMESSIG BYRDEFULLT FOR STNADSMOTTAKER, og om vi fortsatt kan bo i et A4-hus? Samtidig sanker jeg mat fra skogen, og planlegger en kriminell karire.

Men jeg tar dette med bosituasjonen med full avslappethet, for i Sosialtjenesteloven str det:

"Sosialtjenesten er forpliktet til finne midlertidig husvre for dem som ikke klarer det selv." ( 4-5)

Er du i en akutt ndsituasjon, uten noe sted bo, har kommunen ansvar for skaffe deg et midlertidig sted bo umiddelbart. Dette kan vre helt eller delvis betalt opphold i pensjonat, hospits eller hotell inntil det er mulig finne en permanent lsning p boligsprsmlet. Ofte er dette en dyr lsning for kommunen, og det br derfor i konkrete tilfeller det vurderes om ikke hjelp til etablering i en vanlig bolig totalt sett vil vre en bedre lsning bde for deg og kommunen.

S om NAV ikke betaler for denne mnedens husleie, s m kommunen losjere oss inn p hotell, og p hotell har di som oftes frokostbufft. Er det noe jeg er god p s er det bufft.

(Bilde fra Vega, vegan-bufft-retaurant i Oslo)

Har diskutert denne saken p forum p internett og mottatt tilbakemeldinger om at jeg burde slutte klage f meg en jobb. Men disse menneskene har ikke forsttt situasjonen riktig. For det frste s tillater ikke familiesituasjonen at jeg p dette tidspungtet skaffer meg jobb, jeg trengs hjemme. For det andre s finnes det ikke en eneste ledig jobb i hele kommunen (i denne sammenheng kan jeg nevne at vre nrmeste naboer er fire polakker som "jobber"). For det tredje s har jeg moralsk dilemma nr det gjelder betaling av skatt. For det fjerde s tillater ikke min kropp at jeg oppholder meg lenge i WiFi, og ikke sover til jeg er uthvilt, jeg m holde kreften i sjakk.

Da jeg var ungdom hadde jeg en venn som senere skulle bli heroinist. I voksen alder slo jeg alltid av en prat med han om jeg tilfeldig mtte han p gata. Han kunne fortelle meg at han var blitt ufretrygdet og mottok 12 000 i mneden fra Nav, som han kunne kjpe heroin for, i tillegg dekte di husleien og strmmen. Det er faktisk snn at i Kongeriket Norge i 2015 s yter staten mer bistand til narkomane enn til sunne barnefamilier.

Fortsettelse flger...

Vren er i anmarsj og det tappes bjrkesaft

Vren kom tidlig i r, vi hadde gsunger (p selja) allerede i begynnelsen av mars. Og bladene p noen av bjrketrrne har s vidt begynnt springe ut. S da er det bare finne frem ks, hammer og et skrujern slik at vi kan tappe bjrkesaft /bjrkevann fra trrne.

Jeg klinker ksa med hammeren og lager en V i treet. S slr jeg skrujernet inn nederst p Ven og jokker litt frem og tilbake slik at det blir et hull der. Inni hullet stikker jeg en halv pinne. Og henger opp ei flaske.



Det er rundt fullmne det kommer mest vann i flaska. Jeg regner med at nr fullmnen er over oss, om noen dager, s tapper jeg to liter pr. tre, pr. dag.

Har du bjrkepollenallergi s anbefaler jeg deg drikke bjrkesaft da det er den beste forebyggende medisinen.

Les mer i arkivet April 2018 Mars 2018 Februar 2018